Karsinoembryonalt antigen (CEA) er et stormolekylært glykoprotein som er i slekt med immunglobulinene. Den normale tykktarmslimhinnen produserer 50-70 mg CEA per døgn. Man antar at proteinet har en funksjon i tarmlumen. Ved en rekke maligne svulster finner man en økning av CEA i pasientens serum. Dette gjelder i første rekke svulster i mage-tarm-kanalen, spesielt i tykktarmen og i endetarmen, men også ved maligne svulster i andre organer. CEA er således et tumorassosiert protein, men er ikke tumorspesifikt da også flere ikke-maligne sykdommer kan gi CEA-stigning.

Preoperativt ved kolorektalkreft, hvor høye verdier indikerer spredning. Postoperativ oppfølging i inntil 4 år. Analysen benyttes også i noen tilfeller til etterkontroll av lungekreft og metastaserende brystkreft.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Oppbevares i kjøleskap.

Kvinner og menn: < 5 µg/L

Kommentarer til referanseområdene
Metodeavhengig. Endring i forhold til tidligere verdi er ofte viktigere enn referansegrensen. Røykere har i gjennomsnitt høyere CEA-verdier enn ikke-røykere.

Høye verdier sees ved maligne svulster i gastrointestinaltraktus, særlig i tykktarmen og i rectum, men også ved kreft i magesekk og bukspyttkjertel. Ved lungekreft, metastaserende brystkreft, ovarialkreft, samt ved medullære tyreoideakarsinomer vil man kunne finne høye CEA-verdier. Testen er imidlertid ikke tumorspesifikk, da man også kan finne lett til moderat forhøyede verdier ved ikke-maligne tilstander som ulcerøs colitt, Crohns sykdom, divertikulose i colon, leverlidelser, lungeinfeksjoner og andre, samt hos røykere. Stigende CEA etter operativ behandling gir mistanke om gjenværende tumor, metastaser eller residiv. Med dagens presise analysemetoder kan også en økning til øvre del av referanseområdet være signifikant, og det kan være indisert å ta en kontrollprøve allerede etter 3-4 uker. Omkring 20 % av kolorektalkrefttilfellene gir ikke CEA-økning. Normale verdier utelukker derfor ikke malignitet.