Sist oppdatert: 01.07.2024
    Akkreditert: ISO 15189, Test 103
    Utgiver:
    Versjon: 0.6
    Forfatter: Sonia Distante
    Kopier lenke til dette emnet
    Foreslå endringer/gi kommentarer

    Indikasjoner 

    Diagnostikk og kontroll av syre/base-forstyrrelser.

    Prøvetakingsrutiner 

    Prøvetaking:

    Materiale: Arterieblod, kapillærblod, veneblod og blod fra CVK tatt på elektrolyttbalanserte heparinsprøyter/rør. Det er viktig at blodprøven taes anaerobt.

     

    Arterieblod: fullblod tatt med tett sprøyte tilsatt elektrolyttbalansert heparin (1 mL), må benyttes hvis man ønsker å vurdere alle parametre, inkludert pO2 og O2-metning.


    Kapillærblod: (0,2 mL HEP kapillærrør) kan benyttes til å vurdere pH, pCO2 og base excess (BE).


    Perifert veneblod: kan brukes til å vurdere pH og base excess ved kontroll av metabolske syre-base-forstyrrelser når respiratoriske forstyrrelser er utelukket. Venøs prøve må tas uten lufttilgang (helt fullt glass, ikke ta av korken). Bruk Li-heparinrør uten gel. Venøs serumprøve til fritt kalsium tas i gelglass.

     

    Holdbarhet

    Prøven (uansett materialtype) må bringes til laboratoriet umiddelbart og bør analyseres så fort som mulig, helst innen 10 min., men er hodlbar opp til 30 min. i romtemperatur. Venebod, kapillærrør og prøve fra CVK har holdbarhet opp til 1 time ved nedkjøling. Arterielle prøver skal ikke nedkjøles grunnet mulighet for falskt for lav pO2 ved nedkjøling. Rørpost kan ikke benyttes.

     

    Oppbevart kjølig er holdbarheten for pCO2 1 time og for pH og base excess maksimalt 2 timer.


    Prøven til fritt kalsium skal analyseres straks eller innen 5 min. etter at korken er tatt av det sentrifugerte glasset. Etter sentrifugering er prøven uåpnet holdbar i noen døgn.

    Referanseområde 

    pH 7,35 - 7,45
    pCO2 4,7 - 6,0 kPa
    pO2 (i arterieblod) 10,0 - 14,0 kPa
    O2-metning (svar gis ut i fraksjon) 0,940 - 0,990
    Base excess -3 - 3 mmol/L
    HCO3 (bikarbonat), aktuell 22 - 26 mmol/L

    Utføres 

    Alle sykehus i OUS. Utføres på blodgassinstrument, enten pasientnært eller i prøve sendt til Avdeling for medisinsk biokjemi

    Forventet svartid 

    Analysene kan bestilles som øyeblikkelig hjelp-analyse.

    Måleusikkerhet 

    Bakgrunn 

    En syre er et kjemisk stoff som i en vandig løsning er en protondonor (avgir H+ ), og en base er et kjemisk stoff som i vandig løsning er en protonakseptor (tar opp H+). Konsentrasjonen av frie H+ ioner kan uttrykkes i mmol/L som for andre ioner, men konsentrasjonen i kroppsvæske er uhyre lav.


    Det er vanlig praksis å bruke begrepet pH, som er definert som den negative logaritmen til H+ -ionekonsentrasjonen:

    pH = - log10 [ H+ ] der [ H+ ] har benevning mol/L.

     

    Hvis [ H+ ] utgis direkte er benevningen nmol/L. pH = 7.40 tilsvarer [ H+ ] = 40 nmol/L.

     

    pH uttrykker totalsituasjonen i kroppens syre-basestatus.


    Hvert døgn blir det dannet 15000 – 20000 mmol karbonsyre i kroppen hos normale voksne. Karbonsyren (H2CO3) blir skilt ut via lungene som CO2. Når vi kjenner pH og konsentrasjonen av karbonsyre og bikarbonat i blodet, har vi en god oversikt over syre/base-situasjonen. Forskyvninger i dette buffersystemet følger Henderson- Hasselbalchs ligning:

    pH = 6,1 + log ([ HCO3- ] / [ s x pCO2 ]),

    der s er konstant (0.225 når pCO2 er i kPa) og ved konstant temperatur.

    Tolkning 

    Forandringer av konsentrasjonen av karbondioksyd har oftest med lungefunksjonen å gjøre, og kalles derfor respiratoriske forstyrrelser. Forandringer av konsentrasjonen av bikarbonat skyldes ofte metabolske forstyrrelser.
    Vi har i alt 4 forskjellige syre/base-forstyrrelser:

    1. Metabolsk acidose (pH synker, BE synker)
    2. Metabolsk alkalose (pH stiger, BE stiger)
    3. Respiratorisk acidose (pH synker, pCO2 stiger)
    4. Respiratorisk alkalose (pH stiger, pCO2 synker)

     

    (HCO3 (bikarbonat), aktuell forandrer seg både ved respiratoriske og metabolske syre/baseforstyrrelser).

     

    Når det har funnet sted en forskyvning av blodets pH, vil forskjellige kompensasjonsmekanismer tre i kraft og vil forsøke å bringe pH tilbake i retning av det normale. Disse mekanismene greier aldri å kompensere pH-forskyvningene fullt ut. Mekanismene er dels respiratoriske, ved at utluftingen av karbondioksyd økes eller minskes, og dels renale, ved at nyrene forandrer utskillelsen av bikarbonat. Det tar adskillige dager før de renale mekanismer blir maksimalt effektive.


    De respiratoriske kompensasjons-mekanismene er raske, og når opp i full effekt i løpet av minutter.

    Analysemetode 

    Analyseres på blodgassinstrument. Forskjellige instrumenter er i bruk på de ulike sykehusene i OUS. Kontakt laboratoriet dersom ønskelig med nærmere informasjon.

    Akkreditering 

    Akkreditert på ABL blodgassinstrumenter.

    Referanser 

    1. Tietz NW. Clinical guide to laboratory tests. 4th ed. Philadelphia: Sauders; 2006
    2. Kofstad J. Blodgasser, elektrolytter og hemoglobin. TANO; 1995