Bakgrunn
Dihydrotestosteron (DHT) er et mer potent androgen enn Testosteron, P, omtrent tre ganger mer potent. DHT dannes dels direkte i testis og dels ved omdannelse av testosteron i perifere vev. DHT dannes intracellulært ved hjelp av enzymet 5α-reduktase. Omtrent 90 % av DHT er derfor intracellulært og kan ikke måles i blod. For perifer 5α-reduktase-aktivitet, kan bestemmelse av androstandiol-glukuronid være aktuell.
Indikasjoner
Verdien av å måle DHT i serum er usikker, bortsett fra i de sjeldne tilfellene av 5α-reduktase-mangel.
Prøvetakingsrutiner
Pasientforberedelser
Ingen.
Prøvehåndtering
Serum: 1 ml.
Veiledende referanseområder
| Jenter/kvinner | nmol/L | Ref. |
| Pre-pubertale jenter (Tannerstadium I): | < 0.1 | 1 |
| Jenter i pubertet: | ||
| Tannerstadium II: | 0.17-0.41 | 1 |
| Tannerstadium III: | 0.24-0.65 | 1 |
| Tannerstadium IV: | 0.14-0.45 | 1 |
| Tannerstadium V: | 0.10-0.62 | 1 |
| Kvinner ≥18 år: | ≤ 1,0 | 1 |
| Gutter/menn | nmol/L | Ref. |
| Pre-pubertale gutter (Tannerstadium I): | < 0.10 | 1 |
| Gutter i pubertet: | ||
| Tannerstadium II: | 0.10-0.58 | 1 |
| Tannerstadium III: | 0.27-1.14 | 1 |
| Tannerstadium IV: | 0.76-1.79 | 1 |
| Tannerstadium V: | 0.83-2.24 | 1 |
| Menn > 18 år: | 0,9-3,1 | 1 |
Kommentarer
Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.
Tolkning
Lave verdier ved 5α-reduktase-mangel.
Analytisk og biologisk variasjon
| Total analytisk variasjon: |
14 % i lavt måleområde (0,59 nmol/L) 19 % i midlere måleområde (0,80 nmol/L) 16 % i høyt måleområde (1,8 nmol/L) |
2 |
| Intraindividuell biologisk variasjon: | 11,6 % | 3 |
| Totalvariasjon (analytisk og biologisk): | 18-22 % |
REFERANSER
- Kilde for referansegrenser: eget materiale, Hormonlaboratoriet, OUS og Tietz Clinical Guide to Laboratory Tests. 4th Edition, 2006.Elsevier.
- Tall for analytisk variasjon er hentet fra Hormonlaboratoriet, OUS. 2023
- Tall for intraindividuell biologisk variasjon er hentet fra EFLM Biological Variation
