Sist oppdatert: 18.08.2023
    Utgiver:
    Versjon: 2.3
    Kopier lenke til dette emnet
    Foreslå endringer/gi kommentarer

    Bakgrunn 

    Progesteron er et kvinnelig kjønnshormon som hos ikke-gravide hovedsakelig produseres i corpus luteum i ovariene, tillegg til små mengder fra binyrebarken. I svangerskapet dannes store mengder av dette hormonet i placenta. Hos menn produseres hormonet i binyrebarken og testiklene. I blodet bindes det meste av progesteron til albumin (ca. 80 %) og kortikosteroidbindende globulin (CBG, ca. 18 %). Den frie, biologisk aktive fraksjonen utgjør ca. 2 %.

    Indikasjoner 

    Utredning av infertilitet og menstruasjonsforstyrrelser ved mistanke om anovulasjon eller lutealsvikt. Under graviditet vil målingen kunne gi opplysninger om ovarial- og ev. placentafunksjonen. Det gjøres av og til seriemålinger av progesteron i 1. trimester hos kvinner med gjentatte spontanaborter for å undersøke om de har sviktende corpus luteum-funksjon.

    Prøvetakingsrutiner 

    Pasientforberedelse
    Ved utredning av lutealfunksjon tas prøven om mulig 6–8 dager før forventet menstruasjon.

     

    Prøvetaking
    Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.

    Veiledende referanseområder 

    Jenter/kvinner nmol/l Ref.
    1 - 7 dager: 0,8 - 9,6 1
    8- 15 dager: 1,0 - 4,7 1
    16 dager – 10 år: 0,4 - 3,5 1
    Fertil alder
    Follikkelfase < 3,4 2
    Lutealfase > 11,6 2
    Postmenopause < 3,0 2

     

    Gutter/menn nmol/l Ref.
    1 - 7 dager: 1,0 - 12,5 1
    8- 15 dager: 1,0 - 8,2 1
    16 dager – 10 år: 0,5 - 5,9 1
    Voksne < 3,0 2

     

    Kommentarer
    Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.


    Barn har meget lave konsentrasjoner av progesteron i blodet unntatt i nyfødtperioden. Hos kvinner i fertil alder varierer konsentrasjonen i løpet av menstruasjonssyklusen. I follikkelfasen er konsentrasjonen lav, mens den øker i lutealfasen og når et maksimum 6–9 dager etter eggløsningen (6–8 dager før neste menstruasjon). Konsentrasjonen øker gradvis i svangerskapet og synker raskt etter fødselen.

    Tolkning 

    Høye verdier: Verdier over referanseområdet kan påvises i graviditet, ved ufullstendig placentaavgang, blæremola, chorionkarsinom, lipoid ovarialtumor, theca luteincyste og kongenital adrenal hyperplasi (CAH), oftest 21 hydroxylasemangel (95 %).

     

    Lave verdier i forventet lutealfase sees ved anovulatoriske sykler og ved sviktende corpus luteumfunksjon.

     

    Feilkilder

    DHEA-S kan kryssreagere med progesteron i analysen. Høye konsentrasjoner av DHEA-S (f.eks. ved inntak av DHEA) kan gi falskt forhøyet progesteronkonsentrasjon.

    Analytisk og biologisk variasjon 

    Total analytisk variasjon:

    13 % i lavt måleområde (3,4 nmol/L)

    10 % i midleremåleområde (21,9 nmol/L)

    3
    Intraindividuell biologisk variasjon: 18,5 % 4
    Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 21-23 %

    Referanser 

    1. Elmlinger MW, Kühnel W, Ranke MB. Reference ranges for serum concentrations of lutropin (LH), follitropin (FSH), estradiol (E2), prolactin, progesterone, sex hormone-binding globulin (SHBG), dehydroepiandrosterone sulfate (DHEAS), cortisol and ferritin in neonates, children and young adults. Clin Chem Lab Med. 2002 Nov;40(11):1151-60. doi: 10.1515/CCLM.2002.202. PMID: 12521235.
    2. Referanseområde fra Hormonlaboratoriet, OUS, juli 2023.
    3. Tall for analytisk variasjon er hentet fra Hormonlaboratoriet, OUS. 2023
    4. Tall for intraindividuell biologisk variasjon er hentet fra EFLM Biological Variation