Sist oppdatert: 17.08.2023
    Akkreditert: ISO 15189, Test 103
    Utgiver:
    Versjon: 0.3
    Forfatter: Ragnhild Heier Skauby
    Kopier lenke til dette emnet
    Foreslå endringer/gi kommentarer

    Indikasjoner 

    Vurdering av uklar hypoglykemi. Mistanke om insulinom. Vurdering av restsekresjon av insulin ved diabetes mellitus og insulinresistens. Bedømmelse av insulinsekresjonen ved samtidig tilstedeværelse av eksogent tilført insulin eller forekomst av insulinantistoffer. Postoperativ kontroll etter total pankreatektomi.

    Prøvetakingsrutiner 

    Pasientforberedelse

    Fastende.

     

    Prøvetaking

    0,4 mL serum, Li-heparinplasma.

     

    C-peptid degraderes gradvis i romtemperatur. Prøver til C-peptid bør derfor ikke sendes fredager da det er fare for at de blir værende for lenge i romtemperatur i posten.

     

    Holdbarhet

    36 timer i romtemperatur (1)

     

    Referanseområde 

    375-1480 pmol/L

     

    Kommentarer til referanseområdene

    Hos gravide stiger konsentrasjonen gradvis i løpet av svangerskapet. Øvre grense påvirkes av høy BMI. Konsentrasjonen av C-peptid varierer i takt med insulinkonsentrasjonen, som igjen bestemmes av glukosekonsentrasjonen i blod.

    Utføres 

    Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet. Hormonlaboratoriet annen metode, se C-peptid i serum

    Forventet svartid 

    Analyseres daglig mandag- fredag

    Analytisk og biologisk variasjon 

    Bakgrunn 

    Ved syntesen av insulin i pankreas dannes først proinsulin. Dette spaltes til insulin og C-peptid. Ved stimulering utskilles like, ekvimolare mengder av C-peptid og insulin i blodet. Konsentrasjonen av C-peptid i serum varierer på den måten i takt med insulinkonsentrasjonen som hos friske individer bestemmes av glukosenivået i blodet. Da C-peptid har en lengre halveringstid og analysen ikke påvirkes av insulin-antistoffer, gir C-peptid ofte et bedre bilde på insulinproduksjonen og er derfor å foretrekke fremfor analyse av insulin.

    Tolkning 

    Høye verdier
    Insulinresistens, type 2 diabetes mellitus, hyperglykemi, nyresvikt, adipositas og insulinom. Pasienter med insulinom vil ha forhøyet konsentrasjon av både C-peptid, proinsulin og insulin i serum. Pasienter med selvpåført hypoglykemi med insulin vil derimot ha lav konsentrasjon av C-peptid og proinsulin sammen med høy konsentrasjon av eksogent insulin.

     

    Lave verdier

    • Ved type 1 diabetes mellitus, hypoglykemi fremkalt av eksogent tilført insulin og etter kirurgisk fjerning av pankreas.
    • Ved utredning av insulinmangel og insulinresistens anbefales følgende beslutningsgrenser:
    • Insulinresistens: Fastende C-peptid >1400 pmol/L.
    • Insulinmangel: Måltidsstimulert C-peptid økning < 1000 pmol/L (må ha en fastende verdi som utgangspunkt).

    Analysemetode 

    Elektrokjemiluminescensimmunoassay, Sandwichprinsipp fra Roche Diagnostics.

    Interferens 

    Pasienter som får behandling med biotin eller som bruker helsekostpreparater med biotin kan få falskt for lav C-peptid-konsentrasjon analysert med immunometrisk metode fra Roche Diagnostics.

     

    Oppgitt toleransegrense for biotin for denne analysen er 60 µg/L. Estimert døgndose (hos voksne) som kan gi biotinkonsentrasjoner nær oppgitt toleransegrense er 2,5 mg. Angitte døgndoser er estimater basert på data fra Roche Diagnostics. Plasmakonsentrasjonen vil være høyest kort tid (ca 1 time) etter siste biotininntak, og oppgitte doser vil gi plasmakonsentrasjoner nær oppgitt terskelverdi kun i timene etter siste inntak. Pasienter som tar 5 mg biotin eller mindre per døgn vil som regel ha biotinkonsentrasjon < 10 µg/L 24 timer etter siste inntak. Barn eller voksne med lav kroppsvekt vil kunne nå oppgitte toleransegrenser ved lavere biotininntak.

    Referanser 

    1. Eget holdbarhetsforsøk