Akutt bronkitt

Målsetting/indikasjon: Unngå antibiotika i de fleste tilfeller fordi det ikke  er dokumentert klinisk relevant effekt av anti­biotika ved akutt bronkitt. A

 ICPC-kode: R78

Sykdommen skyldes som regel luftveisvirus. Av disse har RS- og influensavirus størst betydning. Mycoplasma pneumoniae, Chlamydophila pneumoniae og Bordetella Pertussis kan også være etiologiske agens. Pneumokokker, Haemophilus influenzae og Moraxella catarrhalis bør tas i betraktning ved langvarig forløp med spørsmål om sekundær bakteriell komplikasjon. Aktiv og passiv røyking kan disponere for, og forverre, sykdommen.

Viktigste symptom er hoste natt og dag. Hosten forverres ved anstrengelse. Barn kan hoste slik at de brekker seg. Pasienten kan være tungpustet og ha sårhet i brystet som forverres av hosten. Purulent ekspektorat ses ofte etter en ukes ­syke­historie. Det kreves pipelyder over lungene eller inspiratoriske knatrelyder for at diagnosen kan stilles, men karakteristisk hoste kan være tilstrekkelig.

CRP-test er nyttig for å skille mellom akutt bronkitt og ­pneumoni, men er sjelden nødvendig ved god allmenntilstand og normal eller lett forhøyet respirasjonsfrekvens. En CRP-verdi under 20 mg/l taler imot pneumoni. Verdier mellom 20 og 50 i den første sykdomsuken, med normalisering i løpet av den neste uke, er typisk for en viral infeksjon. Nasopharynxprøve for direkte påvisning (PCR) av Mycoplasma pneumoniae, Chlamydophila pneumoniae, Bordetella ­Pertussis kan være aktuelt. PCR av influensavirus og serologisk undersøkelse for andre luftveisvirus kan være aktuelt som ledd i epidemi­ologisk overvåkning. Hos små barn kan PCR av RSV være aktuelt.

Spirometri med reversibilitetstest kan være nyttig for å finne de pasienter som bør få beta₂-agonist.

• Bronkiolitt: hovedsakelig første leveår. Pasienten er mer medtatt med takypné og inndragninger, og har oftere knatrelyder
• Laryngitt: oftest barn, gjøende hoste og/eller stridor. ­Heshet hos voksne
• Øvre luftveisinfeksjoner: mindre hoste om dagen
• Pneumoni: ofte ensidige brystsmerter, dyspné, asymmetriske lungefunn, nedsatt allmenntilstand med feber og forhøyet CRP-verdi
• Astma og Eksaserbasjon av KOLS/kronisk bronkitt: forverres ofte av luftveisinfeksjoner
• Koronar hjertesykdom og hjertesvikt: trykkende smerter uavhengig av hoste, mer utpreget dyspné, manglede purulent ekspektorat og feber

Beta₂-agonister har symptomatisk effekt ved bronkial obstruksjon. Det er lite dokumentasjon for at efedrinmikstur, hoste­dempende medikamenter, eller slimløsende midler er effektive. Et inhalasjonssteroid kan forsøkes dersom man ikke når til målet med annen behandling, da det kan dreie seg om ved­varende bronkial hyperaktivitet.

Røntgenundersøkelse av thorax ved langvarig sykehistorie, usikkerhet om diagnosen, og ved mistanke om pneumoni.