Seksualhormonbindende globulin (SHBG) produseres i leveren. Det er et transportprotein som i første rekke binder testosteron og dihydrotestosteron samt i noe mindre grad østradiol. Sammen med albumin fungerer SHBG som et sirkulerende depot for disse kjønnshormonene. Mengden av SHBG bestemmer andelen av frie, dvs. biologisk aktive, kjønnshormoner i blodet. På grunn av proteinets høyere affinitet til testosteron enn til østradiol vil en økning av SHBG føre til økt østrogeneffekt, mens nedsatt SHBG vil forsterke de androgene effekter.

Undersøkelsen gjøres sammen med analyse av testosteron for å bedømme den frie, biologisk aktive, testosteronfraksjonen. Dette er aktuelt ved følgende problemstillinger: mistanke om mannlig hypogonadisme, mistanke om økt androgenproduksjon hos kvinner med infertilitet, menstruasjonsforstyrrelser, hirsutisme eller virilisering, samt spørsmål om for høy eller for lav androgenproduksjon hos barn.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.

Kommentarer
Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.

En finner høyere verdier før puberteten. Hos fertile kvinner er konsentrasjonen noe høyere i lutealfasen. SHBG produseres i hepatocyttene, og økt serumkonsentrasjon av østrogener (P-pille, graviditet) og tyreoideahormoner vil øke produksjonen, mens androgener (anabole steroider) og glukokortikoider vil hemme produksjonen. Endringer i pasientens androgen/østrogen-ratio vil derfor påvirke serumkonsentrasjonen av SHBG. Under en graviditet øker nivået til henimot det tidobbelte frem til andre trimester for deretter å opprettholde det høye nivået frem til fødselen. Hos gutter sees et senket SHBG-nivå under puberteten forårsaket av en økt androgenproduksjon. Hos voksne menn øker SHBG-konsentrasjonen med alderen.

Høye verdier sees under graviditet, ved østrogenpåvirkning, levercirrhose, hypertyreose og ved mannlig hypogonadisme. Medikamentell behandling med østrogener, tyreoideahormoner, barbiturater, antiepileptika, antiandrogener, klomifen eller tamoksifen øker konsentrasjonen av SHBG.

Lave verdier sees ved økt androgenproduksjon, hypotyreose, polycystiske ovarier, fedme (særlig hos kvinner), malnutrisjon, malabsorpsjon og proteintapende tilstander. Behandling med androgener, glukokortikoider, cimetidin eller danazol senker SHBG-konsentrasjonen.

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.