• Biopsien bringes så snart som mulig til EM-laboratoriet sammen med fullstendig utfylt rekvisisjon tydelig merket «til EM»
• Vevet må være fiksert i spesialtilpasset fikseringsløsning som inneholder glutaraldehyd, se eget punkt for "Prøvetaking og prøvebehandling"
• Vær oppmerksom på temperatur ved fiksering, oppbevaring og forsendelse av prøvematerialet, se punkt "Oppbevaring og forsendelse",
• Rekvisisjon med gode/relevante opplysninger er av stor betydning for kvaliteten av undersøkelsen

Rekvirering av elektronmikroskopisk undersøkelse kan overveies dersom lysmikroskopi, inklusive spesialfargninger, og bruk av immunhistokjemi ikke kan forventes å gi tilstrekkelig morfologisk informasjon.

• For rekvirenter uten tilgang til elektronisk rekvirering, benytt rekvisisjon histologi

• Rekvisisjon, med all etterspurt informasjon, skal alltid følge prøvematerialet
• For ytterligere informasjon om utfylling av rekvisisjon se, her

• Nyre, nålebiopsi (ikke neoplastisk, både native- og transplantasjonsbiopsier)
• Muskelbiopsi
• Endomyokardbiopsi
• Biopsi fra luftveisslimhinne for cilieundersøkelse
• Lever, nålebiopsi

Annet vev avtales med ansvarlig overlege Eystein Hellstrøm Hoddevik, tlf. 23 07 14 61, eller via Ekspedisjon RH (generelle henvendelser), se Kontaktinformasjon. Enhetsleder ved EM-laboratoriet, Sverre-Henning Brorson, tlf. 23 07 14 35 / 23 07 14 48 kan også kontaktes.

Prøvetakingsrutiner

• Biopsiene må håndteres varsomt og legges i fikseringsløsningen innen 60 sekunder. Dette for å begrense klemmings-og tørkeartefakter som kan kan vanskeliggjøre diagnosen, og for å starte fikseringsprosessen så raskt som mulig
• Ciliebiopsier skal legges i romtemperert fikseringsløsning

Prøvevolum

• Vevsbitene må ikke være større en 1- 2 mm³ (nålebiopsier av nyre og lever kan sendes uten videre oppdeling).

Fiksering

• Fikseringsløsning bestilles ved henvendelse til enhet for elektronmikroskopi (RH), se her: Kontaktinformasjon
• Bruk bare den fikseringsløsningen som fås tilsendt ved henvendelse til EM-laboratoriet
• Fikseringsløsning: Oppbevares i kjøleskap (må ikke fryses)
• Vev fikseres i 2 % glutaraldehyd og 0,5 % paraformaldehyd
• For ciliebiopsier brukes fikseringsløsning med 2,5 % glutaraldehyd

Rekvirenter som vurderer å sende prøver til elektronmikroskopisk undersøkelse for første gang bes ta kontakt med Enhet for elektronmikroskopi (RH) per telefon, helst en ukes tid før biopsiene skal tas. Se: Kontaktinformasjon

Oppbevaring:

• Prøvematerialet oppbevares i fikseringsvæske i kjøleskap inntil forsendelse (unntak cilieprøver)

• Ciliebiopsier: Må stå og transporteres i romtemperatur (avhengig av rask fiksering for å bevare små organeller)
• Muskelbiopsi: Materiale til EM-undersøkelse må ikke fryses/komme i kontakt med is/kjøleelement (ved forsendelse sammen med prøvemateriale til nevropatologisk laboratorium). Dette for å unngå fryseartefakter som kan vanskeliggjøre diagnosen

Forsendelse ved post:

• Sendes med A-post eller leveres med portør

• Postadresse: Avdeling for patologi. Enhet for elektronmikroskopi, OUS, Rikshospitalet, postboks 4950, Nydalen, 0424 Oslo
• Prøven må være oss i hende innen 1 - en - uke

Leveranse via portør:

• Prøven leveres til prøvemottaket, patologi, Rikshospitalet, Songsvannsveien 20, Avsnitt A M-etasje
• Siste frist for mottak av prøver er kl. 15.30 mandag til fredag

Holdbarhet

• Forutsatt korrekt fiksering og korrekt oppbevaring har prøvene lang holdbarhet (uker). Lagring vil imidlertid gradvis forringe vevets ultrastruktur og analysens kvalitet. Derav krav om at prøven er oss i hende innen 1 - en - uke.

• Enhet for elektronmikroskopi, Rikshospitalet

• Tiden fra elektronmikroskopi er rekvirert til svar fra patolog foreligger varierer som oftest mellom 2-5 uker

Mottatt biopsimateriale deles og støpes inn i epoxyplast. Dermed lages vevsblokker, oftest 4 per biopsi. Fra disse blokkene skjæres 1 mikrometer tynne snitt som farges med toluidinblått. Disse snittene, ofte omtalt som blåsnitt, brukes til orienterende lysmikroskopisk undersøkelse og utvelgelse av områder for elektronmikroskopi. Ultratynne snitt, cirka 50-70 nm tykke, skjæres deretter med diamantkniv med hjelp av et spesialinstrument, såkalt ultramikrotom. Snittene kontrasteres med kontrastgivende tungmetaller, rutinemessig med uranylacetat og blycitrat, og undersøkes deretter i elektronmikroskop hvor funnene dokumenteres med digitale bilder

Samtlige biopsier undersøkes på systematisk vis av patolog og besvares deretter, i henhold til rutinene ved Avdeling for patologi. Rekvirent kan i tillegg spesifisere konkrete spørsmål på rekvisisjonen. Ev. spørsmål vil bli besvart i den grad det lar seg gjøre utifra problemstilling/materiale/funn.

Undersøkelsen besvares av overlege i patologi med spesialkompetanse i elektronmikroskopi. Funnene som er gjort ved den elektronmikroskopiske undersøkelsen sammenfattes og tolkes på bakgrunn av sykehistorie, symptombilde og resultater av biokjemiske undersøkelser fra andre laboratorier. I de fleste tilfeller er det samtidig sendt inn vevsprøve for rutinemessig lysmikroskopi. Svaret gis som en eller flere endelige diagnoser der funnene fra lys- og elektronmikroskopiske undersøkelser sammenholdes, oftest supplert med en vurdering av de samlede funnene.

Analysen er i hovedsak kvalitativ, men kan - avhengig av problemstilling - også inneholde kvantitative elementer (morfometri). En forutsetning for både den kvalitative og kvantitative undersøkelsen er adekvat vevsstruktur (ultrastruktur). Suboptimal vevsstruktur kan derfor medføre usikkerhet når analysen gjennomføres.

Elektronmikroskopisk undersøkelse er avhengig av at innsendt materiale både er av tilstrekkelig mengde og kvalitet. Korrekt prøvetaking og prøvebehandling, herunder fiksering, er dermed helt sentralt for å kunne gjennomføre analysen. For sparsomt materiale vil gjøre at det enten hefter usikkerhet ved prøvens representativitet, eller at materialet bedømmes som ikke-representativt. Forringet ultrastruktur (f.eks. ved utilstrekkelig fiksering) vanskeliggjør analysen.

• Prioritet og svartid