Bakteriell vaginose

Sist oppdatert: 01.12.2016
Utgiver: Helsedirektoratet
Versjon: 2.2
Forfattere: Maria Romøren, Anne Olaug Olsen og Hilde Kløvstad
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Antibiotikabehandling 

Målsetting/indikasjon: Behandle symptomgivende BV og diagnostisere og behandle kvinner før de blir gravide.

 

Lokalbehandling: 

Metronidazol gel intravaginalt x 1 i 5 dager A

eller

Klindamycin vagitorier 100 mg x 1 i 3 dager A

eller

Klindamycin krem 2 % intravaginalt x 1 i 7 dager A 

 

Peroral behandling:

Metronidazol tabletter 4-500 mg x 2 i 7 dager A

 

Antiseptisk behandling:

Dekvalin vaginaltabletter 10 mg x1 i 6 dager

 

Gravide og ammende

Gravide med symptomatisk BV skal behandles med klindamycin vagitorier/krem eller dekvalin vaginaltabletter (se over).

Diagnostikk og behandling av asymptomatisk BV kan gjøres, men det bør skje tidlig i svangerskapet eller helst før planlagt konsepsjon.

Definisjon og etiologi 

Bakteriell vaginose (BV) er en ubalanse i bakteriefloraen i skjeden, den normale laktobacillfloraen er erstattet med anaerobe bakterier som kan gi illeluktende utflod uten betennelse. 

ICPC-kode: Vulvitt/vaginitt X 84

BV  er karakterisert av mangel på melkesyrebakterier.

Dette fører til økning av vaginal pH (>4,5 som påvises vha pH papir)

  • Ved BV er melkesyrebakteriene erstattet med anaerobe bakterier (Gardnerella vaginalis, Atopobium vaginae, Prevotella species, Mobiluncus species m.fl.) uten betennelse
  • Ved aerob vaginitt er melkesyrebakteriene erstattet med aerobe bakterier (streptokokker, stafylokokker, enterokokker, Ecoli) med betennelseceller i utflod. Vaginal pH >>4.5.

Symptomer og funn 

Bakteriell vaginose er den vanligste årsak til unormal utflod hos kvinner i fertil alder.

Ved undersøkelse finnes tynn, homogen og illeluktende utflod som dekker vagina og vestibulum, iblant med bobler.

Recidiv forekommer hyppig (ca 30 %) og kan blant annet forklares med at bakteriene danner biofilm. Partnerbehandling har ikke vist effekt på recidiv men dette er basert på studier med flere svakheter og det er mye som tyder på at BV er seksuelt overførbart. 

 

Ved aerob vaginitt har pasienten ofte svie, utfloden er tynn og purulent og det er i motsetning til ved BV tegn på inflammasjon med erytem i vaginalslimhinnen.

Prøvetaking 

Diagnostikken gjøres på kontoret og inkluderer mikroskopi av vaginal utflod (Amsel kriterier).

Dyrkning av Gardnerella vaginalis er aldri indisert, det har ingen diagnostisk verdi fordi bakterien ofte påvises hos kvinner uten BV.

 

Amsel kriterier for bakteriell vaginose

Vaginal pH>4,5 (litt utflod på pH-papir som bør dekke området 3-6*) samt 2 av følgende 3 positive funn:

1. Typisk klebrig, ofte illeluktende utflod

2. Positiv snifftest (fiskelukt når utfloden tilsettes 10-20 % KOH)

3. «Clue celler» ved mikroskopi

Start med pH-måling: pH under 4,5 utelukker BV og aerob vaginitt.

Hvis pH er >4,5 gjøres snifftest: kombinasjonen pH>4,5 og positiv snifftest har høy prediktiv verdi for BV.

 

Mikroskopi med funn av «Clue celler» styrker diagnosen. Clue celler er vaginale epitelceller som er dekket med bakterier. De ses ved mikroskopi (40x objektiv) av litt utflod blandet med saltvann. Klinisk cervicitt eller uretritt og betennelsesceller i utfloden kan tyde på samtidig infeksjon med andre agens, f.eks. C. trachomatis eller M. genitalium

Differensialdiagnoser 

 

Aerob vaginitt: En ubalanse i bakteriefloraen i skjeden der den normale laktobacillfloraen er erstattet med aerobe bakteriersom kan gi illeluktende utflod med betennelse.

Vaginal pH er som ved BV, gjerne høyere (>>4,5). Negativ snifftest kan skille tilstanden fra BV. Mikroskopi av våtutstryk viser inflammasjon med leukocytter og mangel på laktobaciller, men ingen ”clue celler”.

Ofte umodne epitelceller. Klinisk likner aerob vaginitt på trikomoniasis og gir injiserte slimhinner.

 

Antibiotikabehandling for aerob vaginitt

Klindamycin vagitorier 100 mg x 1 i 3 dager A

eller

Klindamycin krem 2 % intravaginalt x 1 i 7 dager B

 

Annen behandling 

Lokal behandling med humane laktobaciller (L. gasseri og L. rhamnosus)  kan trolig begrense residiv.

Forsiktighet/oppfølging 

Økt risiko for infeksjon etter vaginale operative inngrep, og økt risiko for senabort, for tidlig vannavgang og prematur fødsel hos gravide.

Tilleggsinformasjon og dokumentasjon 

Ness RB, Hillier SL, Kip KE et al. Bacterial vaginosis and risk of pelvic inflammatory disease. Obstet Gynecol 2004;4:761-9.

Larsson PG, Platz-Christensen JJ, Thejls H, et al. Incidence of pelvic inflammatory disease after first-trimester legal abortion in women with bacterial vaginosis after treatment with metronidazole: a double-blind, randomized study. Am J Obstet Gynecol 1992;166:100-3.

Ugwumadu A, Manyonda I, Reid F et al. Effect of early oral clindamycin on late miscarriage and preterm delivery in asymptomatic women with abnormal vaginal flora and bacterial

vaginosis: a randomised controlled trial. Lancet 2003;361:983-8.

Moi H, Erkkola R, Jerve F et al. Should male consorts of women with bacterial vaginosis be treated? Genitourin Med. 1989;65:263-8.

Schoeman J, Steyn PS, Odendaal HJ et al. Bacterial vaginosis diagnosed at the first antenatal visit better predicts preterm labour than diagnosis later in pregnancy. J Obstet Gynaeco 2005;8:751-3.

Donders GG, Marconi C, Bellen G et al. Effect of Short Training on Vaginal Fluid Microscopy (Wet Mount) Learning. J Low Genit Tract Dis. 2015;19(2).165-9. 

Donders GG, Zodzika J, Rezeberga D. Treatment of bacterial vaginosis: what we have and what we miss. Expert Opin Pharmacother. 2014;15(5):645-57.