Sist oppdatert: 28.06.2024
    Akkreditert: ISO 15189, Test 103
    Utgiver:
    Versjon: 0.4
    Forfatter: Sonia Distante
    Kopier lenke til dette emnet
    Foreslå endringer/gi kommentarer

    Indikasjoner 

    Mistanke om urinsyregikt. Avdekke utvikling av tumorlysesyndrom ved cytostatika-/strålebehandling. Eventuelt ved kontroll av preeklampsi.

    Prøvetakingsrutiner 

    Prøvetaking

    Serum/Plasma 0,3 mL. Ikke EDTA.

     

    Holdbarhet

    Holdbar 5 døgn i kjøl og 7 døgn i romtemperatur (eget hhforsøk)

     

    OBS: Spesiell prøvetaking ved fasturtec-behandling: Blod tappes i på forhånd nedkjølt HEP-rør. Settes på isvann, bringes umiddelbart til lab. som kjølesentrifugerer umiddelbart. Plasma på isvann analyseres innen 4 t.

    Referanseområde 

    Aldersgruppe

    μmol/L

    0–14 d:

    164–757

    15 d – < 1 år:

    94–377

    1–11 år:

    106–289

    12–18 år, kvinner:

    153–349

    12–18 år, menn:

    156–454

    >18 år menn:

    230–480

    >18-49 år Kvinner

    155–350

    ≥50 år kvinner

    155-400



    Kommentarer : Referanseområdene for barn er hentet fra CALIPER, og er basert på analyser utført på friske multietniske barn i alderen 0–18 år (1). Referanseområdene for voksne er hentet fra NORIP og er basert på analyser av friske, nordiske personer (2). Kraftig muskelarbeide gir høyere verdier. Gravide har normalt lavere verdier fra 7. til 28. svangerskapsuke, med påfølgende stigning frem til fødselen.

    Utføres 

    Avdeling for medisinsk biokjemi, Aker, Radiumhospitalet, Rikshospitalet og Ullevål.

    Forventet svartid 

    Utføres daglig

    Analytisk og biologisk variasjon 

    Bakgrunn 

    Urat (urinsyre) er sluttproduktet fra metabolismen av puriner som er byggesteiner i DNA, RNA og andre viktige molekyler. Puriner blir omdannet til xantin, som oksideres til urat. Hvert døgn produseres 3–6 mmol urat, omtrent to tredjedeler kommer fra nedbrytning av puriner som er laget i kroppen, resten fra puriner i maten. En tredjedel av det produserte urat fjernes via tarmkanalen der det nedbrytes av bakterier, mens de resterende to tredjedelene blir utskilt i urinen. Urat filtreres fritt i nyrenes glomeruli, men mesteparten bli reabsorbert i proksimale tubuli. Denne reabsorpsjonen hemmes av urikosurika som probenecid og salisylat (i høye doser), og stimuleres av økt plasmakonsentrasjon av anioner som ß-hydroksybutyrat, acetoacetat, laktat og salisylat (i lave doser) som utskilles i bytte med urat.

     

    Høy p-urat er assosiert med fedme, redusert glukosetoleranse, hypertensjon og preeklampsi, og er årsak til urinsyregikt. Løselighetsgrensen for urat i plasma er omkring 400 µmol/L. Trolig danner urat lett dissosierbare komplekser med plasmaproteiner, noe som kan forklare at urat ikke feller ut som natriumurat allerede ved konsentrasjoner innenfor referanseområdet. Årlig insidensrate av urinsyregikt hos menn er ca. 0,4 % ved p-urat omkring 450 µmol/L, stiger til ca. 4 % ved 550 µmol/L og til ca. 7 % ved p-urat > 600 µmol/L (3). Merk at p-urat kan være innenfor referanseområdet når en pasient kommer til lege med akutt urinsyregiktanfall.

    Tolkning 

    Høye verdier sees ved
    Økt produksjon: Stort vevshenfall, høyt inntak av puriner, økt nukleinsyremetabolisme som ved psoriasis, myeloproliferative sykdommer, sekundær polycytemi, karsinomatose, kronisk hemolytisk anemi, cytostatikabehandling, alkoholmisbruk og metabolske forstyrrelser (idiopatisk, glukose-6-fosfatase-mangel, Lesh-Nyhan-syndromet).


    Redusert utskillelse i nyrene: Idiopatisk, legemidler (tiazider, salisylat i lave doser), kronisk nyresvikt, ketoacidose, laktacidose, preeklampsi, hyperkalsemi, alkoholmisbruk (via laktacidose og ketoacidose), blyforgiftning. Ved kronisk nyresvikt stiger p-urat som regel ikke før p-kreatinin kommer opp i 300–400 µmol/L. Etter hvert som nyresvikten forverres, stiger p-urat til omkring 600 µmol/L, men sjelden høyere. P-urat over ca. 600 µmol/L tyder på at nyresvikten ikke er eneste årsak til hyperurikemi. Hos pasienter med preeklampsi brukes p-urat til å predikere komplikasjoner hos mor og barn, men den diagnostiske nøyaktighet er ikke særlig god.

     

    De fleste tilfeller av høy p-urat skyldes nedsatt utskillelsesevne i nyrene, men fordi produksjonshastigheten er normal i slike tilfeller, er også utskillelseshastigheten - og dermed urinurat - normal. Hvis høy p-urat skyldes økt produksjon, vil Urat (urinsyre) i urin være høy og gi økt risiko for dannelse av uratsteiner i sur urin.

     

    Lave verdier sees ved
    Redusert produksjon: Xantinuri (mangel på xantinoksydase), behandling med allopurinol (hemmer xantinoksydase), alvorlig leverskade.


    Økt utskillelse i nyrene: Wilsons sykdom, Fanconi-syndrom. Lave verdier kan også sees ved ulcerøs kolitt.

     

    Feilkilder

    Dersom pasienten behandles med rasburikase (Fasturtec®) og prøven ikke håndteres riktig, vil urat nedbrytes i prøverøret og den målte verdien blir lavere enn pasientens reelle verdi.

    Analysemetode 

    Enzymatisk metode, Cobas, Roche Diagnostics

    Akkreditering 

    Analysen er akkreditert

    Referanser 

    1. Colantonio DA, Kyriakopoulou L, Chan MC, Daly CH, Brinc D, Venner AA et al. Closing the Gaps in Pediatric Laboratory Reference Intervals: A CALIPER Database of 40 Biochemical Markers in a Healthy and Multiethnic Population of Children Clinical Chemistry 2012;8:5 854–868.
    2. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A et al. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest. 2004;64:271-84.
    3. Choi HK, Mount DB, Reginato AM. Pathogenesis of gout. Ann Intern Med. 2005;143:499-516.