Sist oppdatert: 17.10.2024
    Akkreditert: ISO 15189, Test 103
    Utgiver:
    Versjon: 0.5
    Forfatter: Jens Petter Berg
    Kopier lenke til dette emnet
    Foreslå endringer/gi kommentarer

    Indikasjon 

    Mistanke om sviktende gonadefunksjon. Utredning av infertilitet, amenoré og postmenopausal blødning. Kontroll ved ovulasjonsstimulering i forbindelse med in vitro-fertilisering. Ved valg av type systemisk behandling ved brystkreft (aromatasehemmer er kun indisert ved postmenopausal status). Utredning av gynekomasti og feminisering hos menn. Mistanke om bruk av suprafysiologiske doser med testosteron.

    Rekvirering 

    Bestilles fortrinnsvis elektronisk.

    Ved behov for papirrekvisisjon, se Rekvisisjoner, medisinsk biokjemi

    Prøvemateriale 

    Serum, heparin – og EDTA plasma..

    Prøvetaking og prøvebehandling 

    Pasientforberedelse

    Ingen. Hos kvinner i fertil alder må prøvetakingstidspunktet sees i sammenheng med dato for siste menstruasjon.

    Oppbevaring og forsendelse 

    Holdbarhet

    1 døgn ved 20-25 °C

    2 døgn ved 2-8 °C

    6 mnd ved -20 °C

    Utførende laboratorium 

    Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet.

    Hormonlaboratoriet har en annen metode, se Østradiol (E2) i serum

    Forventet svartid 

    Rutine, daglig mandag- fredag (evt ø-hjelp IVF prøver lørdag og søndag – må avtales)

    Undersøkelsesprinsipp 

    Analysen av østradiol er en heterogen, konkurrerende immunologisk metode fra Roche Diagnostics.

     

    Metoden benytter 1 polyklonalt østradiol-spesifikt antistoff (fra kanin) og elektro-kjemoluminisens som deteksjonsprinsipp.

    Bakgrunn 

    Kroppen produserer østrogenene østradiol, østron og østriol hvor østradiol er mest potent. Plasmakonsentrasjonen bestemmes av produksjonen i gonadene. I tillegg bidrar binyrene ved produksjon av androstendion som omdannes til østradiol. Testosteron omdannes i lever og fettvev til østradiol vha. enzymet aromatase. Ved alvorlig nyresvikt med proteintap kan man tape bindeprotein og hormon slik at konsentrasjonen går ned. Hos menn med alvorlig leversvikt kan konsentrasjonen øke. Årsaken er redusert levermetabolisme av androgener og økt ekstrahepatisk aromatisering. Hos fertile, ikke-gravide kvinner stammer østradiol nærmest utelukkende fra ovarienes follikler og corpus luteum. Konsentrasjonen varierer med menstruasjonssyklusen. Østradiol stiger gradvis i løpet av puberteten og fører til utvikling av de sekundære kvinnelige kjønnskarakterene. Under svangerskapet produserer placenta store mengder østradiol. Østradiol er til stede i lave konsentrasjoner hos menn. I plasma transporteres østradiol bundet til seksualhormonbindende globulin, SHBG (ca 20%) og løsere bundet til albumin (ca. 75%). Kun 2-3% er fritt og dermed biologisk aktivt.

    Tolkning 

    Analysesvarene må sees i sammenheng med pasientens alder, kjønn og menstruasjonsfase. Som regel bør østradiol vurderes sammen med LH, FSH og progesteron hos kvinner og sammen med LH og testosteron hos menn.

     

    Høye verdier
    finnes ved graviditet og under FSH stimulering til assistert befruktning. Det sees hos jenter med pubertas precox og hos kvinner med østrogenproduserende svulster. Hos menn forekommer høye verdier i sammenheng med leverchirrose, ved østrogenproduserende svulster (sjeldne) og ved bruk av suprafysiologiske doser med testosteron pga økt aromatisering.

     

    Lave verdier
    finner man ved amenoré på grunn av ovariell insuffisiens og ved hypofysær eller hypothalamisk svikt. Det samme kan observeres ved forstyrrelser i hypothalamusfunksjonen pga. anorexia nervosa, treningsindusert amenoré, betydelig stress eller alvorlig sykdom og ved bruk av P-piller.

    Interferens 

    Pasienter som får behandling med biotin eller som bruker helsekostpreparater med biotin kan få falskt for høy østradiol-konsentrasjon analysert med en heterogen, konkurrerende immunologisk metode fra Roche Diagnostics. Hormonlaboratoriet benytter en annen metode som ikke er følsom for biotininterferens (Østradiol (E2) i serum).

     

    Oppgitt toleransegrense for biotin for denne analysen er 36 µg/L. Estimert døgndose (hos voksne) som kan gi biotinkonsentrasjoner nær oppgitt toleransegrense er 2 mg. Angitte døgndoser er estimater basert på data fra Roche Diagnostics. Plasmakonsentrasjonen vil være høyest kort tid (ca 1 time) etter siste biotininntak, og oppgitte doser vil gi plasmakonsentrasjoner nær oppgitt terskelverdi kun i timene etter siste inntak. Pasienter som tar 5 mg biotin eller mindre per døgn vil som regel ha biotinkonsentrasjon < 10 µg/L 24 timer etter siste inntak. Barn eller voksne med lav kroppsvekt vil kunne nå oppgitte toleransegrenser ved lavere biotininntak.

    Referanseområde 

    Kvinner
    Tidl.fol.fase 0,09 - 0,21 nmol/L
    Preovulært 0,43 - 2,20 nmol/L
    Lutealfase 0,27 - 1,05 nmol/L
    Postmenopausalt < 0,12 nmol/L
    Menn > 16 år
    0,06 - 0,14 nmol/L

     

    Kommentarer til referanseområdene

    Barn har meget lave konsentrasjoner av østradiol i blodet unntatt i nyfødtperioden. I puberteten stiger konsentrasjonen til voksent nivå. Hos kvinner i fertil alder varierer konsentrasjonen i løpet av menstruasjonssyklusen. Postmenopausale kvinner og menn har lave verdier uten syklisk variasjon.

    Måleusikkerhet 

    Nyttige lenker 

    Måleusikkerhet

    Østradiol (E2) i serum (Hormonlaboratoriet, annen metode)