Indikasjoner
Mistanke om metabolsk sykdom/mukopolysakkaridose. Oppfølging av pasienter med kjent mukopolysakkaridose.
Prøvetakingsrutiner
Pasientforberedelse
Ingen
Prøvetaking
- Urin. Morgenurin eller spoturin.
- DMB-test: Minste volum 1,0 mL. Tynnsjiktskromatografi: Ca. 5 mL (avhengig av kreatininkonsentrasjon i prøven).
- Ofte er analysene del av metabolsk screening. Da trenger vi 10 mL urin.
- Kliniske opplysninger og opplysninger om diett og medikamenter må oppgis på rekvisisjonen.
Holdbarhet
Prøven må fryses raskt og sendes frosset til laboratoriet. Ingen tilsetninger.
Referanseområde
DMB-test: Aldersavhengige referansegrenser (mg/mmol kreatinin):
| Alder fom | Alder til | Nedre | Øvre |
| Uker | Referansegrenser mg/mmol | ||
| 0 | 1 |
17 |
58 |
| 1 | 2 | 21 | 64 |
| 2 | 3 | 23 | 65 |
| 3 | 4 | 23 | 64 |
| Måneder | Referansegrenser mg/mmol | ||
| 1 | 2 | 23 | 59 |
| 2 | 3 | 20 | 52 |
| 3 | 4 | 18 | 45 |
| 4 | 5 | 16 | 40 |
| 5 | 6 | 15 | 36 |
| 6 | 8 | 14 | 34 |
| 8 | 10 | 13 | 32 |
| 10 | 12 | 12 | 31 |
| År | Referansegrenser mg/mmol | ||
| 1 | 1,5 | 11 | 28 |
| 1,5 | 2 | 10,0 | 25 |
| 2 | 3 | 8,9 | 22 |
| 3 | 4 | 8,0 | 18 |
| 4 | 5 | 7,3 | 16 |
| 5 | 6 | 6,8 | 14 |
| 6 | 7 | 6,2 | 13 |
| 7 | 8 | 5,8 | 12 |
| 8 | 9 | 5,3 | 12 |
| 9 | 10 | 4,8 | 11 |
| 10 | 11 | 4,2 | 11 |
| 11 | 12 | 3,8 | 11 |
| 12 | 13 | 3,5 | 11 |
| 13 | 14 | 3,0 | 10,2 |
| 14 | 15 | 2,3 | 8,2 |
| 15 | 16 | 1,8 | 6,9 |
| 16 | 17 | 1,6 | 6,0 |
| 17 | 18 | 1,4 | 5,4 |
| 18 | 19 | 1,3 | 5,0 |
| 19 | 20 | 1,2 | 4,8 |
| 20 | 30 | 1,3 | 4,7 |
| 30 | 40 | 1,4 | 4,8 |
| 40 | 50 | 1,4 | 5,0 |
| 50 | 120 | 1,5 | 5,5 |
Tynnsjiktskromatografi: Kvalitativ
Utføres
Avdeling for medisinsk biokjemi, Seksjon for medfødte metabolske sykdommer, Rikshospitalet.
Forventet svartid
Når analysen er del av full metabolsk screening i urin, er svartiden 1 måned. Når analysen gjøres isolert er svartid 1-2 uker.
Analytisk og biologisk variasjon
Bakgrunn
Mukopolysakkarider er lange sukkerkjeder bundet til celler eller ekstracellulær matriks som del av proteoglykaner. De nedbrytes av sure hydrolaser i lysosomer. Svikt i en av disse hydrolasene gir opphav til en mukopolysakkaridose, en lysosomal avleiringssykdom. Pasientene skiller ut økte mengder av fragmenter av kjedene i urin. Det finnes flere ulike typer mukopolysakkaridoser. Pasientene skiller til dels ut ulike mukopolysakkarider. Analysene kan brukes i diagnostikk av MPS I, MPS II, MPS III (A-D), MPS IV (A og B), MPS VI og MPS VII. Sykdommene arves autosomalt recessivt, bortsett fra MPS II, som er X-bundet. Typiske symptomer er dysmorfe trekk, hepatosplenomegali, affeksjon av hjerte, luftveier, skjelett, nervesystem og øyne. Ulike symptomer dominerer ved de forskjellige mukopolysakkaridosene.
Tolkning
Mukopolysakkaridene kvantiteres med DMB-test. Ved forhøyet konsentrasjon utføres tynnsjiktskromatografi for å identifisere type mukopolysakkarid. Mønsteret gir indikasjon om hvilken defekt pasienten har, men diagnosen må bekreftes med enzym- og/eller mutasjonsanalyse. Utskillelsen øker også ved tilstander med høy bindevevsnedbrytning og kan øke noe ved oligosakkaridoser. Akrylpolymerer fra bleier og hematuri kan gi falsk positiv DMB-test. Heparinbehandling gir falsk positivt resultat. Falsk negativt resultat kan forekomme, særlig ved MPS IV.
Analysemetode
DMB-test: Sur 1,9-dimethyl methylene blue (DMB) danner et kompleks med GAG. Dette gir fargeforandring fra blå til lyserød som kan avleses spektrofotometrisk ved 520 nm. Resultatet utgis relatert til kreatininkonsentrasjonen.
Tynnsjiktskromatografi: Separering av mukopolysakkarider i urin ved tynnsjiktkromatografi. Prøven appliseres på tynnsjiktplate. Platen settes i løpemiddel slik at de forskjellige mukopolysakkaridene separeres. Når platen legges i fremkallingsvæske, fremtrer mukopolysakkaridene som mørkeblå bånd.
