Sist oppdatert: 30.11.2022
    Utgiver:
    Versjon: 0.6
    Forfattere: Finn Erik Aas og Per Medbøe Thorsby
    Kopier lenke til dette emnet
    Foreslå endringer/gi kommentarer

    Synonym 

    Fibroblast growth factor 23

    Fibroblast vekstfaktor 23

    Indikasjon 

    Forstyrresler i fosfatmetabolismen, ved hypofosfatemi og økt fosfat i urin. Uklar årsak til osteoporose.

     

    Utføres kun etter avtale, henvendelse til Hormonlaboratoriet: telefon 22 89 47 08

    Prøvematerialet 

    Frosset EDTA plasma

    Prøvetakingsrutiner 

    • Analysen utføres kun etter avtale med Hormonlaboratoriet.
    • Prøven tas på EDTA-rør. Nødvendig prøvevolum: 1 ml plasma.
    • Røret fylles helt.
    • EDTA-røret sentrifugeres innen 30 minutter.
    • Plasma overføres til plastrør og fryses umiddelbart .
    • Plasma sendes frosset til Hormonlaboratoriet.
    • Rekvisisjonen merkes tydelig med: "Fibroblast vekstfaktor 23 protein".

    Referanseområder 

    Referansegrense for begge kjønn:
    ≥ 18 år 23 – 95 ng/l

    Bakgrunn og tolkning 

    FGF-23 utskilles hovedsakelig fra osteocytter og osteoblaster. FGF-23 fører til redusert reoptak av fosfat i de proksimale tubuli i nyrer. Dette fører til økt urinutskillesle av fosfat og senkete plasmakonsentrasjoner. Forstyrrelser i fosfatmetabolismen har for flere tilstander vist seg å ha sin årsak relatert til FGF-23 nivå.

    Økt nivå av FGF-23 ses ved svulster som lager for mye FGF-23 og kan gi hypofosfatemi og et osteomalasiliknende sykdomsbilde. Ved nyresykdom (CKD3-5) øker FGF-23 og PTH, samt nedsatt danning av Vitamin 1,25-(OH)2 (aktivt vitamin D). FGF-23 kan være aktuelt å måle ved nyresvikt og vurdering av behandling ved nyreutløst benpåvirkning.

    Lave nivå av FGF-23 er uvanlig, men kan sees ved hyperfosfatemi.

    Biologisk variasjon 

    CVi: 14,2 % CVg 13,4 %, se biological variation database

    Metodens måleområde 

    6,5-5000 ng/l
    Prøver med resultat > 5000 ng/l kan fortynnes 1:10. Dette vil føre til noe økt måleusikkerhet.

    Analysemetode 

    Forbehandling
    ingen


    Prinsipp
    Kjemiluminescence immunoassay

     

    Metode
    Catcher-antistoffet er et monklonalt anti-FGF-23 antistoff som sitter festet på magnetpartikler (solid fase). Et
    annet monoklonalt antistoff (spesifikt for et annet epitop på FGF-23) konjugert til fluorescein binder til FGF-23 og danner
    en "sandwich". Responssignalet genereres ved at det tilsettes et tredje monoklonalt anti-fluorescein antistoff som
    er konjugert til et isoluminol derivative. Et Kjemiluminescence signal induseres ved reaksjon mellom isoluminol derivativet
    og et starter reagens.


    Referansepreparat: -


    Leverandør/instrument
    Liaison kit kit fra DiaSorin. Metoden ble tatt i bruk ved Hormonlaboratoriet i 2020.

     

    Molar masse
    27954 g/mol


    Utføres

    Etter avtale, henvendelse til Hormonlaboratoriet: telefon 22 89 47 08 eller hormonlaboratoriet@ous-hf.no

    Interferens 

    Antiserum kryssreaksjon
    Følgende komponenter er testet uten påviselig kryssreaksjon:

    • Protein - Humant albumin
    • Kolesterol
    • Urin syre
    • Total protein
    • FGF-19
    • FGF-21
    • BMP-7

     

    Annen interferens
    Følgende komponenter interfererer ikke opptil følgende konsentrasjoner:
    Konjugert og ukonjugert bilirubin: 20 mg/dl
    Hemoglobin: 1000 mg/dl
    Triglyserider: 3000 mg/dl
    Humant anti-mus antistoff (HAMA): 6220 ng/ml.

    Referanser 

    Kilde for referansegrensen/referanseområdet: Kit produsent.