Nekrotiserende bløtvevsinfeksjon

Sist oppdatert: 22.09.2016
Utgiver: Helsedirektoratet
Versjon: 2.1
Forfattere: Kim A Tønseth og Ingard Løge
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Antibiotikabehandling 

Målsetting/indikasjon: Tilstanden skal ikke behandles i allmennpraksis, da det er avgjørende med rask diagnostikk og innleggelse.

 
Ved lang transporttid bør man ta kontakt med (plastikk­)kirurgisk avdeling for diskusjon om man evt. skal starte antibiotikabehandling.

Definisjon og etiologi 

Alvorlig infeksjon med hurtig progresjon som fører til nekroseutvikling i underhud og fascier, og i enkelte tilfeller hud og/eller muskulatur.

ICPC-kode: L87

Infeksjonen er oftest forårsaket av gruppe A-streptokokker (GAS), men kan også være blandingsinfeksjon med flere mikrober med synergistisk virkning. Tilstanden kan også forårsakes av andre atypiske bakterier (inklusiv Clostridium). Økt risiko for utvikling av nekrotiserende bløtvevsinfeksjoner ved: høy alder, overvekt, diabetes mellitus, arteriosklerose, underernæring, nyresvikt og immunsuppresjon.

Symptomer og funn 

Symptomene er oftest akutt innsettende og kan oppstå over alt på kroppen. I startfasen er det ofte misforhold mellom kraftige smerter og sparsomme hudforandringer. Ved klinisk undersøkelse finnes rødme, hevelse, lokal temperaturøkning og palpasjonsømhet. Pasienten blir raskt febril og medtatt. Ofte mangler lymfangitt eller lymfadenitt. Infeksjonen kan spres lokalt og gi fokale hudblødninger og nekroser. Prosessen kan også føre til nekrose i nervevev, og av den grunn kan smertene avta i sykdomsforløpet. Pasienten kan utvikle septisk sjokk med takypne, hypotensjon og endret mental status i løpet av få timer.

Prøvetaking 

Sykdommen kan utvikles så raskt at pasientens tilstand blir kritisk før utslag i laboratorieprøver. Ved klinisk mistanke må innleggelse ikke forsinkes av prøvetaking i allmennpraksis.

Normalt ser man tresifret CRP, leukocytose, lav Hb, trombocytopeni, ­hypoalbuminemi og acidose. Ved stor generell celleskade stiger kalium, og ved affeksjon av muskulatur stiger CK.

Differensialdiagnoser 

  • Erysipelas: overflatisk, oftest lite smerter, langsommere progresjon og mindre allmenn påvirkning
  • Cellulitt: dypt i huden, uttalt hevelse, men uten nekrose­utvikling
  • Dyp venetrombose: uttalt hevelse uten nekroseutvikling i hud og minimal allmenn påvirkning
  • Compartmentsyndrom: hevelse uten vesentlige ­forandringer i hud og minimal allmenn påvirkning

Annen behandling 

Om mulig gis væske intravenøst før eller under transport.

Forsiktighet/oppfølging 

Legg pasienten inn som øyeblikkelig hjelp på nærmeste kirurgiske avdeling. Sykdommen er forbundet med en høy dødelighet, og tidsfaktoren er svært viktig for utfallet.

Tilleggsinformasjon og dokumentasjon 

Chelsom J, Halstensen A, Haga T et al. Necrotising fasciitis due to group A streptococci in western Norway: incidence and clinical features. Lancet 1994; 344: 1111-5.


Sjo OH, Ivarsson LE, Sundhagen JO et al. Nekrotiserende fasciitt – en kirurgisk utfordring. Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 2660-3.

Hefny AF, Eid HO, Al-Hussona M et al. Necrotizing fasciitis: a challenging diagnosis. Eur J Emerg Med 2007; 14: 50-2.

Anaya DA, Dellinger EP. Necrotizing soft-tissue infection: diagnosis and management. Clin Pract 2007; 44: 705-10.

Stevens DL, Bisno AL, Chambers HF, et al. Practice guidelines for the diagnosis and management of skin and soft tissue infections: 2014 update by the Infectious Diseases Society of America. Clin Infect Dis 2014. Doi: 10.1093/cid/ciu296

 

Hakkarainen TW, Kopari NM, Pham TN. Necrotizing soft tissue infections: review and current consepts in the treatment, systems of care, and outcomes. Curr Probl Surg 2014; 8: 344. pmid:25069713

 

Shiroff AM, Herlitz GN, Gracias VH. Necrotizing soft tissue infections. J Intensive Care Med 2014; 29: 138. pmid:23753218