Anti-tyreoglobulin stiger ofte ved autoimmun sykdom i skjoldbruskkjertelen, særlig ved Hashimotos tyreoiditt og indikerer autoimmun årsak til hypotyreose.

Ved analyse av tyreoglobulin (Tg) må man bestemme anti-tyreoglobulin for å utelukke interferens i analysen.

Anti-Tg, Autoantistoffer mot tyreoglobulin

Hormonlaboratoriets rekvisisjon

1 ml serum når det kun er bestilt en analyse og i tillegg 0,5 ml til hver påfølgende analyse.

Tidspunkt på dagen for prøvetaking synes uvesentlig.

Se Forsendelse av prøver til Hormonlaboratoriet.

Gråsone: 4.1 -4.4

Ved spørsmål om autoimmun tyreoditt vil anti-tyreoglobulin og TPO-antistoff gi tilsvarende informasjon og indikere autoimmun årsak til hypotyreose.

Anti-tyreoglobulin (anti-Tg) må ikke forveksles med Tg (tyreoglobulin) som brukes som tumormarkør og oppfølging av pasienter ved tyreoideacancer. Tg bestemmes ikke ved Hormonlaboratoriet. Slike prøver kan sendes til Avdeling for Medisinsk Biokjemi, driftsseksjon Radiumhospitalet (Oslo universitetssykehus). Bemerk at tilstedeværelse av anti-tyreoglobulin kan påvirke måleresultatene av Tg.

Utføres vanligvis daglig.

Hormonlaboratoriet OUS

Analysemetode

Ikke kompetitiv to-trinns kjemiluminescensmikropartikkelanalyse (CMIA). Prøve, tyreoglobulin-belagte paramagnetiske mikropartikler og fortynningsløsning blandes og inkuberes. Anti-tyreoglobulin i prøven bindes til de tyreoglobulin-belagte mikropartiklene. Blandingen vaskes. Akridinmerket antihumant IgG-konjugat tilsettes for å lage en reaksjonsblanding. Etter en vaskesyklus tilsettes pretrigger- og triggerløsninger. Kjemiluminescensreaksjonen som oppstår, måles i relative lysenheter (RLU = Relative Light Units).

Referansepreparat

WHO 1st IRP 65/93

Leverandør/instrument

Alinity i anti-tyreoglobulin kit fra Abbott. Metoden ble tatt i bruk ved Hormonlaboratoriet i februar 2024.

Interferens

Hemolytiske (hemoglobin ≤ 1000 mg/dL,) ikteriske (bilirubin ≤ 20 mg/dL) og lipemiske (triglyserider ≤ 2000 mg/dL) sera interfererer ikke i analysen.

Se Svarutsendelse

NPU28175

3-1000 kIU/L

Se Tabell med måleusikkerhet for Hormonlaboratoriets analyser

Biologisk variasjon:

CV_I: 8.5 %, CV_G: 82 %, se Biological variation database

Akkreditering

Tyroidea

Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi