Sist oppdatert: 03.08.2023
    Akkreditert: ISO 15189, Test 103
    Utgiver:
    Versjon: 0.4
    Forfatter: Olav Klingenberg
    Kopier lenke til dette emnet
    Foreslå endringer/gi kommentarer

    Indikasjoner 

    Mistanke om mangel på α-1-Antitrypsin. Utredning ved lungeemfysem/kronisk obstruktiv lungesykdom, hepatitt i nyfødt- og spedbarnsalder og juvenil cirrhose, samt ved leversykdom uten annen kjent årsak hos voksne.

    Prøvetakingsrutiner 

    Pasientforberedelse

    Ingen. Ved aktiv prosess/akutt fase i pasientens proteinmønster (for eksempel økt CRP) øker også alfa-1-antitrypsin. Ved medfødt mangel vil en derfor kunne måle "falsk" normal konsentrasjon av proteinet ved samtidig aktiv prosess.

     

    Prøvetaking

    Minste volum 0,5 ml. Serum, Li-heparin- og EDTA-plasma.


    Holdbarhet avpipettert

    14 dager ved 2-8°C og ved romtemperatur.

    Referanseområde 

    Kvinner og menn: 1,0–1,7 g/L.


    Nyfødte har høyere verdier enn barn og voksne.

    Utføres 

    Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet.

    Forventet svartid 

    Utføres daglig på hverdager.

    Analytisk og biologisk variasjon 

    Bakgrunn 

    α-1-Antitrypsin er en viktig proteasehemmer som vesentlig produseres i lever og som hemmer blant annet nøytrofil elastase som frisettes fra nøytrofile granulocytter, blant annet ved infeksjoner i lungene. Genetisk betinget mangel på proteinet er en viktig årsak til emfysem og leversykdom. Det normale proteinet betegnes PiM (proteaseinhibitor M). Det er kjent over 100 ulike mutasjoner i genet for α-1-antitrypsin, hvorav PiZ er viktigst med en allelfrekvens på ca. 1-2% i den Nordeuropeiske befolkning. PiZ retineres i levercellene og kan dermed gi leversykdom. Kun ca 15% av normalt nivå frisettes til sirkulasjonen.

     

    En annen vanlig variant (allelfrekvens 2-3%, helt opp i 10-20% i enkelte land) er PiS som gir et proteinuttrykk på ca. 50-60% av det normale. PiS er vesentlig av klinisk betydning i kombinasjon med andre varianter. Ved Pi null uttrykkes ikke noe protein fra det affiserte genet. Homozygoti for PiZ (eller sammensatt heterozygoti for Pi null og PiZ) forekommer hos en av 2-5000 og kan gi alvorlig lunge- og/eller leversykdom. Kombinasjonen av PiZ med mindre alvorlige mutasjoner, oftest PiS, gir lett økt tendens til emfysem, særlig i forbindelse med røyking.

     

    I lunge disponerer α-1-antitrypsinmangel for emfysem. I lever gir PiZ leversykdom i et bredt spekter fra hepatitt og kolestatisk ikterus til cirrhose og hepatom. Hos noen prosent av disse kan alvorlig leversykdom oppstå allerede i nyfødt- eller spedbarnsperioden.

     

    Konsentrasjonen av α-1-antitrypsin øker ved aktiv prosess/akutt fase.

    Tolkning 

    Redusert konsentrasjon av proteinet (særlig under 0,7 g/L) gir mistanke om medfødt mangel. En bør da gå videre med gentest som kan påvise PiZ og PiS som finnes i over 95% av tilfellene. Videre kan eventuelt Pi-typing som er en elektroforetisk karakterisering av proteinet utføres dersom en ikke kommer til målet med gentest.

    Analysemetode 

    Immunturbidimetri, reagenser fra Roche.