Sist oppdatert: 14.07.2021
    Utgiver:
    Versjon: 1.0
    Forfatter: Sandra R. Dahl
    Kopier lenke til dette emnet
    Foreslå endringer/gi kommentarer

    Synonym 

    FTI

    Indikasjon 

    Måling av fritt testosteron ved androgeniseringstilstander hos kvinner eller mistanke om testosteronmangel hos menn.

    Prøvematerialet 

    Serum: 1 ml

    Prøvetakingsrutiner 

    Serumkonsentrasjonen av testosteron viser døgnvariasjon og er høyest om morgenen. Det anbefales derfor å ta blodprøven tidlig på dagen. Tidspunktet for prøvetaking oppgis på rekvisisjonen.

    Referanseområder 

    Referansegrense for kvinner:
    ≥ 19 år: < 0,3

     

    Referanseområder for menn:
    20-39 år: 2,4-12
    40-64 år: 1,5-7,3

    Bakgrunn og tolkning 

    Testosteron sirkulerer i blodet i fri form (2-3%) og bundet til plasmaproteinene SHBG (60-80%) og albumin (20-40%). SHBG binder testosteron med ca. 1000 ganger høyere affinitet enn albumin. Det proteinbundne testosteron fungerer som et reservoar i blodet og sørger for en stabil konsentrasjon av fritt testosteron. Den totale testosteron konsentrasjonen (som bestemmes med analysemetoden testosteron) varierer i takt med variasjonene i SHBG. Østrogener og tyreoideahormoner øker SHBG konsentrasjonen, mens androgener/anabole steroider reduserer konsentrasjonen. Testosteron er svakt bundet til albumin og dissosierer fritt i kapillærene. Det blir dermed lett tilgjengelig for vevet der det binder seg til androgenreseptoren i målcellene. All ikke-SHBG bundet testosteron regnes dermed som biotilgjengelig. Biotilgjengelig testosteron formidler virkningene av testosteron bl.a. på hypofysens sekresjon av LH og FSH og er lite påvirkelig av variasjoner i SHBG.

     

    Fritt testosteron er krevende å analysere direkte på grunn av ekstremt lave konsentrasjoner og faren for forstyrrelse av assosiasjonslikevekten (testosteron-bindeprotein (SHBG)) som kan føre til falsk for høy fri testosteron konsentrasjon. Dette fører til at metoden er arbeidskrevende.

     

    Ved å beregne FTI fås et indirekte mål på den frie (biotilgjengelige) testosteronkonsentrasjonen. Det er spesielt nyttig å beregne FTI ved store endringer i SHBG-konsentrasjonen, fordi slike SHBG-endringer kan maskere reelle forandringer i den frie konsentrasjonen. Eksempler er polycystisk ovarialsyndrom (PCOS), behandling med androgener/anabole steroider som fører til lavere SHBG-konsentrasjon, hypertyreose og behandling med østrogener som fører til høyere SHBG-konsentrasjon.

     

    På Hormonlaboratoriets rekvisisjon kan brukerne rekvirere FTI. Svarrapporten vil inneholde FTI i tillegg til både testosteron- og SHBG-resultatene.

    Analytisk variasjon 

    Biologisk variasjon 

    Alder, kjønn, syklus, graviditet, p-piller

    Metodens måleområde 

    Se under analysene av Testosteron og SHBG


    Dersom konsentrasjon for testosteron eller SHBG er under nedre kvantifiseringsgrense, blir ikke FTI beregnet.

    Analysemetode 

    Forbehandling

    Ingen

     

    Prinsipp

    Beregning

     

    Metode

    Fri testosteron indeks (FTI) beregnes på følgende måte: FTI = testosteron (nmol/l) x 10/SHBG (nmol/l).

     

    Referansepreparat: -

     

    Leverandør/instrument

    Testosteron bestemmes med LC-MS/MS (utviklet ved Hormonlaboratoriet). SHBG bestemmes med immunoluminometrisk assay (Immulite 2000xpi kit fra Siemens Healthineers).

    Interferens 

    Se under analysene av testosteron og SHBG

    Referanser 

    Kilde for referansegrensen/referanseområdet: litteratur (Ellingsen)

     

    Ellingsen et al. (2003), Endocrine and immunologic markers in manganese alloy production workers, Scand J Work Environ health, 29, 230-238 DOI: 10.5271/sjweh.726