Sist oppdatert: 30.09.2024
    Akkreditert: TEST 099
    Utgiver:
    Versjon: 1.2
    Forfattere: Finn Erik Aas og Per Medbøe Thorsby
    Kopier lenke til dette emnet
    Foreslå endringer/gi kommentarer

    Indikasjon 

    Utredning av akromegali og behandlingsoppfølging. Veksthormonmangel. Mistanke om doping med veksthormon eller syntetiske veksthormonanaloger.

    Synonym 

    Insulinlignende vekstfaktor 1, Insulin like growth factor 1, Somatomedin C

    Prøvemateriale 

    Frosset serum

    Prøvetaking og prøvebehandling 

    • Prøven tas på serumrør med/uten gel. Nødvendig prøvevolum: 1ml serum.
    • Røret sentrifugeres så snart som mulig etter fullstendig koagulasjon (30-60 min etter prøvetaking).
    • Serum overføres til plastrør og fryses umiddelbart.

    oppbevaring og forsendelse 

    • Prøven sendes frosset til Hormonlaboratoriet.

     

    Referanseområde for voksne 

    Referanseområder for begge kjønn:
    19-24 år: 10-51 nmol/l
    25-29 år: 9-34 nmol/l
    30-39 år: 8-29 nmol/l
    40-49 år: 6-25 nmol/l
    ≥ 50 år: 4-22 nmol/l

    Referanseområde for barn 

    Referanseområder for begge kjønn:
    0-3 år: < 25 nmol/l
    4-6 år: 4-31 nmol/l
    7-9 år: 6-42 nmol/l
    10-12 år: 9-57 nmol/l
    13-18 år: 13-61 nmol/l

     

     

    Tanner Gutter Jenter
    I 9-28 nmol/l 10-36 nmol/l
    II 12-47 nmol/l 13-50 nmol/l
    III 27-56 nmol/l 28-58 nmol/l
    IV 25-63 nmol/l 25-64 nmol/l
    V 25-57 nmol/l 21-56 nmol/l

    tolkning 

    IGF-1 bundet til IGF-bindeprotein 3 i serum har lengre halveringstid enn Veksthormon i serum. Det gjør serumkonsentrasjonen av IGF-1 til et godt mål på veksthormonsekresjonen. Veksthormonsekresjonen skjer episodisk, og halveringstid i serum er kort, slik at en enkelt måling av veksthormon ofte er lite representativ for veksthormonsekresjonen.

     

    Høye konsentrasjoner av IGF-1 kan sees ved akromegali eller gigantisme (barn), ved inntak av suprafysiologiske doser med veksthormon og ved IGF-1produserende tumores (svært sjendent). Det sees også ved insulinresistens og i graviditet.

     

    Lave konsentrasjoner av IGF-1 kan sees ved veksthormonmangel. ”Laron-dverger” hvor veksthormon-reseptorene er defekte, har høyt veksthormon og lavt IGF-1 i serum.

    Lave konsentrasjoner sees også ved underernæring, leverchirrose og nyresvikt.

     

    Bruk av medikamentet Strensiq kan føre til feil analyseresultat.

    forventet svartid 

    Utføres vanligvis daglig.

    utførende laboratorium 

    undersøkelsesprinsipp 

    Analysemetode

    Ikke kompetitiv immunluminometrisk assay (ILMA). Merket reagens er alkalisk fosfatase bundet til et polyklonalt antistoff fra kanin. Catcher-antistoffet er monoklonalt og koplet til en polystyrenkule. Responssignalet er forsterket kjemiluminescens fra reaksjonen mellom alkalisk fosfatase og dioxetanfosfat.

     

    Forbehandling

    Tilsetting av syre for å frigjøre IGF-1 fra IGF-bindeproteiner, samtidig fortynning 1:10.

     

    Referansepreparat

    WHO 1st international standard 02/254
    Omregning: 1 ng/ml (µg/l) x 0,13 = 1 nmol/l; 1 nmol/l x 7,65 = 1 ng/ml

     

    Leverandør/instrument

    Immulite 2000xpi kit fra Siemens Healthineers. Metoden ble tatt i bruk ved Hormonlaboratoriet i november 2016.

     

    Molar masse

    7649 g/mol

     

    Antiserum kryssreaksjon

    Proinsulin ikke målbar
    Insulin ikke målbar
    LH ikke målbar
    TSH ikke målbar
    IGF-II 0,27%

     

    Annen interferens

    Hemolytiske sera kan gi for lave svar.

     

    Ikteriske (bilirubin < 200 mg/l) og lipemiske (triglyserider < 30 g/l) sera interfererer ikke i analysen.

    svarkode 

    NPU02499

    måleområde 

    2,0-130 nmol/l

    måleusikkerhet 

    Analytisk variasjon

    Se Tabell med måleusikkerhet for Hormonlaboratoriets analyser

     

    Biologisk variasjon

    CVI: 9,4 %, CVG: 27,0 %, se Biological variation database.

    Alder

    akkreditering 

    Referanser 

    Kilde for referansegrensen/referanseområdet: litteratur (Bidlingmaier 2014), regresjon fra kitprodusent

     

    Bidlingmaier et al. (2014), Reference Intervals for Insulin-like Growth Factor-1 (IGF-1) From Birth to Senescence: Results From a Multicenter Study Using a New Automated Chemiluminescence IGF-1 Immunoassay Conforming to Recent International Recommendations, J Clin Endocrinol Metab, 99, 1712-1721 DOI: 10.1210/jc.2013-3059