Sist oppdatert: 12.01.2024
    Utgiver:
    Versjon: 2.4
    Kopier lenke til dette emnet
    Foreslå endringer/gi kommentarer

    Bakgrunn 

    Der er vist i studier at serumkonsentrasjonen av testosteron ikke er en pålitelig indikator på den perifere androgenvirkningen hos kvinner.
    Det skyldes at i forskjellige androgensensitive målorganer dannes testosteron lokalt fra prohormonet DHEA (DHEA→ androstendion→ testosteron/DHT). Etter at testosteron og DHT har gjort sin virkning i målcellene, metaboliseres de blant annet til androstandiol som glukuroniseres. Androstandiol-glukuronid diffunderer så ut av målcellene og til blodet. Konsentrasjonen av androstandiol-glukuronid er derfor et mer pålitelig mål på den perifere androgenvirkningen enn konsentrasjonen av testosteron.

    Indikasjoner 

    Utredning av perifer androgenaktivitet hos kvinner.

    Prøvetakingsrutiner 

    Pasientforberedelse

    Ingen.

     

    Prøvetaking

    Serum 0,5 ml. Tidspunkt på dagen for prøvetaking synes uvesentlig.

    Veiledende referanseområder 

    Aldersgruppe nmol/L Ref.
    12–18 år, kvinner: 1,1–8,6 2
    19–50 år, kvinner: 0,5–9,9 2
    ≥ 51 år, kvinner: 1,3–7,9 2
    18–120 år, menn: 3,3–31,6 2

    Tolkning 

    Bestemmelse av androstandiol-glukuronid i serum er en indirekte metode til bestemmelse av 5α-reduktaseaktivitet. Androstandiol-glukuronid er en metabolitt av testosteron og dihydrotestosteron (DHT) som hovedsakelig produseres i perifert vev – særlig i huden ved hårfolliklene. Forhøyet serumkonsentrasjon av androstandiol-glukuronid finnes hos kvinner med hirsutisme. Konsentrasjonen kan også være forhøyet selv ved normale konsentrasjoner av prekursorene dehydroepiandrosteron-sulfat (DHEA-S, P), dehydroepiandrosteron (DHEA), Androstendion, P, Testosteron, P og Dihydrotestosteron, P. Konsentrasjonen kan også være forhøyet ved polycystisk ovarialsyndrom (PCOS). Bestemmelse av androstandiol-glukuronid er også aktuelt ved terapikontroll av hirsutismebehandling med glukokortikoider, p-piller eller anti-androgener.

    Analytisk og biologisk variasjon 

    Analytisk variasjon: 11 % (2)

     

    Tallet er en variasjonskoeffisient og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.

    Referanser 

    1. Labrie F et al. (2006), Androgen glucuronides, instead of testosterone, as the new markers of androgen activity in women, J Steroid Biochem & Mol Biol, 99, 182-188.
    2. Referanseområdet er hentet fra hormonlaboratoriet, OUS, Aker, juli 2019.