Sist oppdatert: 23.10.2024
    Akkreditert: ISO 15189, Test 103, Aker, Ullevål
    Utgiver:
    Versjon: 0.6
    Forfattere: Anne Cecilie K. Larstorp, Agnete Nyborg Hjelmtvedt, Ragnhild Nome, Erik Koldberg Amundsen
    Kopier lenke til dette emnet
    Foreslå endringer/gi kommentarer

    Indikasjoner 

    Kontroll av

    Inflammatoriske tilstander som arteritis temporalis, polymyalgia rheumatica, reumatoid artritt og Hodgkins sykdom. SR har en sen respons ved akutt fase og er derfor ikke indisert til hyppig kontroll (oftere enn 1 per uke) av akutte inflammatoriske tilstander under innleggelse.

     

    Diagnostikk

    Mistanke om arteritis temporalis og polymyalgia rheumatica. Eventuelt ved diagnostikk av andre inflammatoriske tilstander. SR har ingen dokumentert nytteverdi som screeningtest for sykdom hos asymptomatiske personer.

    Prøvetakingsrutiner 

    Pasientforberedelse

    Ingen.

     

    Prøvetaking

    EDTA-blod eller citrat-blod. Undersøk med det aktuelle laboratoriet.

     

    Holdbarhet

    Rikshospitalet: Prøvematerialet kan oppbevares inntil 4 timer ved romtemperatur eller i kjøleskap før analyse.

    Radiumhospitalet, Aker og Ullevål: Prøvematerialet kan oppbevares inntil 6 timer ved romtemperatur eller 24 timer i kjøleskap før analyse (1, 3).

    Referanseområde 

    Kjønn Alder Nedre grense Øvre grense Enhet
    Alle 0-17 år 1 10 mm
    Kvinner 18-49 år 1 20 mm
    Kvinner ≥50 år 1 30 mm
    Menn 18-49 år 1 15 mm
    Menn ≥50 år 1 20 mm

     

    Det oppgitte referanseintervallet er basert på en populasjon mellom 20 og 70 år (4,5).

    Stiger ved blant annet økende alder, adipositas og graviditet. Referanseintervallet for barn er hentet fra pediatriveilederen (6).

    For friske gravide er det beskrevet referanseintervall 18-48 mm for første halvdel av graviditeten og 30-70 mm for andre halvdel av graviditeten (2).

    Verifisering og vurdering av refereranseintervall er beskrevet i ehåndboken (7).

    Utføres 

    Avdeling for medisinsk biokjemi, Aker, Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål.

    Forventet svartid 

    Vaktanalyse tilgjengelig hele døgnet, kan rekvireres som Ø-hjelp når indisert.

    Analytisk og biologisk variasjon 

    Bakgrunn 

    SR er en test på hvor fort erytrocyttene synker, "sedimenterer", i en blodsøyle. Erytrocyttenes sedimentasjonshastighet avhenger vesentlig av graden av «pengerulledannelse», som øker med økte konsentrasjoner av fibrinogen og immunglobuliner. SR kan også øke ved redusert størrelse på erytrocytter eller redusert mengde erytrocytter (ved anemi). Økte konsentrasjoner av s-albumin og erytrocytter hemmer sedimentasjonen.

    Tolkning 

    Verdier >30 er sannsynligvis patologiske, men ikke nødvendigvis tegn på alvorlig sykdom. Infeksjon er den vanligste årsaken til økt SR. Ellers sees økt SR ved blant annet anemi, nyresykdom (spesielt nefrotisk syndrom og langtkommen nyresvikt), monoklonal gammopati (f. eks myelomatose), polyklonal immunrespons, kreftsykdommer og inflammatoriske tilstander som arteritis temporalis, polymyalgia rheumatica og reumatoid artritt.

    Selv ved SR >100 er den vanligste årsaken sannsynligvis infeksjon.

     

    Endringer av senkning skjer relativt langsomt. Selv ved kraftig, vedvarende stimulering vil det ta flere døgn før maksimumsverdien nåes, og normaliseringen tar oftest uker. Dette i motsetning til CRP der slike forandringer gjerne tar 1-2 døgn. Således indikerer vanligvis samtidig målt høy verdi for CRP og lav verdi for senkning at en sykdomsprosess har vært av kort varighet. Normalisering av senkning ved pågående inflammatorisk lidelse kan ses ved økt forbruk av fibrinogen (som ved disseminert intravaskulær koagulasjon) og/eller fibrinolyse. Isolert anemi gir vanligvis ikke kraftig økning av SR. Systemisk bruk av steroider reduserer senkning.

     

    Feilkilder
    Hyperlipidemi og dextraninfusjon kan øke senkning, det samme skjer ved tilstedeværelse av erytrocyttagglutininer, for eksempel kuldeagglutininer.

    Analysemetode 

    Laboratoriene i OUS benytter forskjellige metoder. Kontakt det aktuelle laboratoriet ved spørsmål om analysemetode.

    Referanser 

    1. Schapkaitz, E. and S. RabuRabu (2017). "Evaluation of the InteRRliner automated erythrocyte sedimentation rate analyzer for a large academic laboratory." Int J Lab Hematol 39(3): e66-e69.
    2. van den Broe, N. R. and E. A. Letsky (2001). "Pregnancy and the erythrocyte sedimentation rate." BJOG 108(11): 1164-1167.
    3. Eget holdbarhetsforsøk for opptil 6 timer i romtemperatur og 24 timer i kjøleskap.
    4. Bottiger LE, Svedberg CA. Normal erythrocyte sedimentation rate and age. Br Med J. 1967;2(5544):85-7.
    5. Orkmez M, Orhan S, Bozdayi MA, Tarakcioglu M. Comparison of the StaRRsed Interliner device with Westergren method in erythrocyte sedimentation rate measurement. International journal of laboratory hematology. 2021;43(4):616-22.
    6. Generell veileder i pediatri. https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/pediatri/generell-veileder-i-pediatri, besøkt 16.01.2024. Vedlegg 1.6 Pediatriske referanseverdier, oppdatert 2009.
    7. ehåndboks dokument 149635