Reverse-T3, P

    Sist oppdatert: 14.12.2021
    Utgiver:
    Versjon: 2.2
    Kopier lenke til dette emnet
    Foreslå endringer/gi kommentarer

    Bakgrunn 

    På samme måte som størstedelen av trijodtyronin (T3) i serum dannes ved å fjerne et jod-atom fra tyroksin (T4), dannes også reverse-T3 ved en monodejodering av T4. Forskjellen er at det er et annet jod-atom som fjernes, og dermed forsvinner også molekylets hormoneffekt. Ved alvorlig "ikke-tyreoideasykdom" vil en større andel av T4 omdannes til reverse-T3 og mindre til T3. Dette synes å være en mekanisme som kroppen benytter seg av for å redusere stoffskiftet ved slike tilstander. De samme forandringer kan også sees ved alvorlig underernæring. Avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad vil man samtidig kunne finne nedsatt fritt T4.

    Indikasjoner 

    Det er sjelden indikasjon for å måle reverse T3. Men ved alvorlig "ikke-tyreoideasykdom" hvor det kan være vanskelig å avgjøre om det foreligger en reell hypotyreose eller en økt omdanning av T4 til reverse-T3 kan det være indikasjon. Det kan også væe av interesse i spesielle forskningsprosjekter.
    Feilbruk: Utredning av tyreoideasykdommer.

    Prøvetakingsrutiner 

    Pasientforberedelse
    Ingen.

     

    Prøvetaking
    Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.

    Veiledende referanseområder 

    Kvinner og menn: 0,23–0,54 nmol/L.

     

    Kommentarer
    Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.

    Tolkning 

    Høye verdier opptrer ved alvorlige generelle sykdomstilstander.

     

    Lave verdier har ingen kjent klinisk betydning.

    Analytisk og biologisk variasjon 

    Analytisk variasjon: 6–10 %, avhengig av nivå.
    Biologisk variasjon: Ikke kjent.


    Tallet er variasjonskoeffisient og gjelder over et tidsrom på dager–måneder og kan variere mellom laboratorium.