Indikasjoner
Plasma
Utredning av metabolske sykdommer, ofte sammen med acylkarnitinanalyse. Mistanke om medikamentindusert karnitinmangel (muskeltretthet) særlig i forbindelse med behandling med pivalinsyreholdige antibiotika. Mistanke om annen sekundær karnitinmangel. Kontroll av pasienter under behandling for metabolsk sykdom eller sekundær karnitinmangel. Oppfølging av funn ved nyfødtscreening.
Urin
Mistanke om karnitintap i urin, særlig pga. karnitin opptaks/transport-defekt (CUD/CTD, SLC22A5), ofte pga. lave plasmanivåer. Analyse i urin bør utføres sammen med analyse i plasma, tatt samtidig.
Prøvetakingsrutiner
Pasientforberedelse
Blodprøven kan tas etter et lett måltid (frokost). Urin: Morgenurin.
Prøvetaking
- Serum, EDTA-plasma, heparin-plasma: 0,2 mL.
- Urin: 2 mL morgenurin.
- Blodprøven kan tas etter et lett måltid (frokost).
Holdbarhet
- Serum/plasma og urin bør fryses raskt ned og sendes frosset, ellers vil fri karnitin kunne stige i prøven pga. hydrolyse av acylkarnitiner.
Referanseområde
Plasma
| Karnitin, fri | |
| 0-1 mnd | 7,7 - 47,4 μmol/L |
| K | 12,2 - 55,1 μmol/L |
| M | 15,2 - 60,3 μmol/L |
| Karnitin, total | |
| 0-1 mnd | 11,7 - 70,9 μmol/L |
| K | 20,8 - 73,4 μmol/L |
| M | 26,2 - 70,5 μmol/L |
| Normalt | > 75% fritt |
Urin
Karnitin, fri 2–29 μmol/mmol kreatinin
Karnitin, total 11–51 μmol/mmol kreatinin
Referansegrensene gjelder voksne. Barn kan ha høyere verdier.
Utføres
Avdeling for medisinsk biokjemi, Seksjon for medfødte metabolske sykdommer, Rikshospitalet.
Forventet svartid
Analysen utføres ~1 gang/uke.
Måleusikkerhet
Bakgrunn
Karnitin (3-hydroksy-4-trimetylaminosmørsyre) er viktig for transport av lange fettsyrer inn i mitokondriene, hvor de oksideres. Karnitin er også en viktig buffer for å opprettholde poolen av CoA. Kroppen inneholder omkring 130 mmol karnitin, mest i muskelvev. Karnitin filtreres fritt i glomeruli, men mer enn 95% reabsorberes. Karnitinpoolen i muskulatur har lang halveringstid, mens poolen i lever og nyre har mye kortere halveringstid . Vi får tilført karnitin i kosten via kjøtt og fisk. Kroppen har også en viss evne til egensyntese. Karnitinmangel kan skyldes medfødt defekt i karnitintransporteren OCTN2 (gen SLC22A5), som transporterer karnitin over plasmamembranen inn i cellene, også i nyretubulicellene. Karnitin tapes defor i urinen ved denne defekten. Tilstanden kan behandles med karnitintilskudd. Sekundær karnitinmangel kan sees ved andre metabolske sykdommer som fettsyreoksidasjonsdefekter og organiske acidurier. Antibiotika inneholdende pivalinsyre kan også gi uttalt mangel, fordi de gir opphav til dannelse av karnitinestre som tapes i urinen. Andre årsaker til sekundær karnitinmangel kan være renalt Fanconi syndrom, malnutrisjon og mange andre tilstander. Karnitinmangel kan gi uttalt muskelsvakhet og kardiomyopati.
Tolkning
Lav karnitinkonsentrasjon i serum er uttrykk for karnitinmangel. Denne kan bli symptomgivende når totalkonsentrasjonen av fritt karnitin i serum synker til 10-12 µmol/L eller lavere. Primær karnitinmangel sees ved karnitin opptaksdefekt. Lange eller gjentatte kortvarige kurer med pivmecillinam (Selexid) kan føre til karnitinmangel. Lave karnitinnivåer med økt andel acylert karnitin, og derved mindre andel av fritt karnitin, sees ved organiske acidurier, fettsyreoksidasjonsdefekter eller ved bruk av ovennevnte medikamenter. Ved ketose sees ofte redusert fri karnitin, men normal total karnitin.
Lett forhøyede karnitinnivåer skyldes vanligvis dietten. Men defekt av karnitin palmitoyltransferase I gir økt total og fri karnitin. Økte nivåer kan også sees ved kardiomyopati.
Analysemetode
LC-MSMS. Total karnitin: Prøven tilsettes konsentrert HCl og varmes opp for spalting av acylkarnitiner til fritt karnitin og fettsyrer, fritt karnitin måles.
