Synonym
Vanilinmandelsyre, DL-4-(OH)-3-(CH3O)-Mandelsyre
Indikasjon
Diagnose av feokromocytom. Diagnostisere og følge behandling nevroblastom.
Ved utreding av feokromocytom / paragangliom, som årsak til for mye utskillelse av katekolaminer, anbefales måling av metanefriner i plasma. Denne analysen er også mer presis for diagnostikken enn katekolaminer i døgnurin.
Det kreves frosset EDTA plasma for analyse av metanefriner. Se ellers Hormonlaboratoriets brukerhåndbok på www.hormonlaboratoriet.no og Metanefrin i plasma eller Normetanefrin i plasma.
Prøvematerialet
Surgjort døgnurin: 30 ml
Prøvetakingsrutiner
- Pasienten samler døgnurin i en beholder på 2 l tilsatt: 100 ml 1,0 mol/l svovelsyre eller saltsyre.
- Beholder (2 l) med tilsetning kan lånes fra Hormonlaboratoriet.
- Første morgenurin kastes. Deretter samles all urin i beholderen med syre til og med morgenurinen dagen etter. Beholderen må stå kjølig under urinsamlingen.
- Døgnurinen blandes godt, volumet måles og noteres på rekvisisjonen og 30 ml sendes til laboratoriet. Tidspunkt for for urinsamlingen oppgis på rekvisisjonen.
- NB: Husk å returnere lånte beholdere til Hormonlaboratoriet.
Referanseområder
| Referansegrense for begge kjønn: | |
| ≥ 16: | < 34 µmol/døgn |
Ved for lav diurese (< 500 ml for voksne) og for høy diurese ( > 6000 ml) er den målte døgnutskillelsen usikker.
Bakgrunn og tolkning
Ved utredning av feokromocytom er bestemmelse av Metanefrin i plasma et alternativ til bestemmelse av katekolaminer/VMA i døgnurin. (Se under metanefrin og normetanefrin)
L-dopa medikasjon må stoppes 24 timer før start av urinsamling.
Urin til bestemmelse av katekolaminer/VMA må surgjøres for å hindre oksydasjon (nedbrytning) av stoffene.
Normal diurese hos barn
Estimert diurese for barn er 2-3 ml/kg/time, minste diurese 1-1,5 ml/kg/time.
Gitt dette er estimert diurese for barn (vekt i ulike aldre fra vekst percentiler):
| ca. 1 år (10 kg): | 500 ml (250-700 ml) |
| ca. 3 år (15 kg): | 700 ml (350-1000 ml) |
| ca. 5 år (20 kg): | 1000 ml (500-1500 ml) |
| ca. 10 år (30 kg): | 1500 ml (700-2200 ml) |
| ca. 12 år (40 kg): | 2000 ml (1000-3000 ml) |
| ca. 14 år (50 kg): | 2500 ml (1200-3500 ml) |
(Referanse: Pediatri og pediatrisk sykepleie)
Analytisk variasjon
Biologisk variasjon
CVI: 22,2 %, CVG: 47,0 %, se Biological variation database.
Metodens måleområde
3-100 µmol/l
Analysemetode
Forbehandling
Fastfase ekstraksjon
Prinsipp
Væskeromatografi (HPLC) med elektrokjemisk deteksjon
Metode
VMA og intern standard separeres på en omvendt-fase kolonne og detekteres med elektrokjemisk detektor (oksydasjon av analyttene).
Referansepreparat
VMA
Leverandør/instrument
Metoden er utviklet ved Hormonlaboratoriet. Metoden ble tatt i bruk i 1990.
Molar masse
198,17 g/mol
Utføres
Vanligvis annenhver uke
Interferens
Ingen kjent.
Vedlegg og lenker
Referanser
Kilde for referansegrensen/referanseområdet: litteratur (BioRad)
Lenders et al. (2002), Biochemical Diagnosis of Pheochormocytoma. Which test is best?, J Am Med Ass, 287(11), 1427-1431 DOI: 10.1001/jama.287.11.1427
Peaston RT (1988), Routine determination of urinary free catecholamines by high-performance liquid chromatography with electrochemical detection, J Chromatogr 424, 263-272 DOI: 10.1016/s0378-4347(00)81103-2
Pediatri og pediatrisk sykepleie, Markestad, 3.utg, Fagbokforlaget
