Sist oppdatert: 07.06.2024
    Akkreditert: ISO 15189, Test 103
    Utgiver:
    Versjon: 0.3
    Forfatter: Nils Bolstad
    Kopier lenke til dette emnet
    Foreslå endringer/gi kommentarer

    Indikasjoner 

    Som tumormarkør i serum er CA19-9 mest aktuell ved kreft i gastrointestinaltraktus, særlig bukspyttkjertelkreft, og da primært i postoperativ oppfølging. Oppfølging av risikogrupper, fortrinnsvis pasienter med primær skleroserende kolangitt (PSC), for å fange opp utvikling av cholangiokarsinom.

    Prøvetakingsrutiner 

    Pasientforberedelse

    Ingen spesiell pasientforberedelse.

     

    Prøvetaking

    Minste volum 0,5 mL. Analyseres i serum. Li-, Na-, NH4-heparin og K3-EDTA-plasma kan også benyttes. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.

     

    Holdbarhet

    6 døgn i romtemperatur.

    30 dager ved 2-8o C

    Minst 3 måneder ved -20o C.

    Referanseområde 

    Kvinner og menn: <35 kU/L

    Utføres 

    Avdeling for medisinsk biokjemi, Radiumhospitalet.

    Forventet svartid 

    Utføres daglig på hverdager.

    Måleusikkerhet 

    Bakgrunn 

    CA19-9 er en glykosylert variant av Lewis-antigenet, et blodgruppeprotein. 5-10% av befolkningen er Le a-/b- og vil aldri produsere CA 19-9. Som tumormarkør i serum er CA19-9 aktuell ved kreft i gastrointestinaltraktus, hvor den har noe bedre sensitivitet enn CEA ved svulster i ventrikkel, galleveier og bukspyttkjertel.

    Tolkning 

    Høye verdier sees særlig ved kreft i ventrikkel, galleveier og bukspyttkjertel. Etter vellykket radikaloperasjon normaliseres nivåene, med ny økning ved et eventuelt senere residiv. Den diagnostiske nytten reduseres av at de fleste tilstander med gallestase, betennelser i lever, galleveier og bukspyttkjertel gir økte verdier. Benigne tilstander som inflammatorisk tarmsykdom, cirrhose, reumatoid artritt, systemisk lupus erythematosus og sklerodermi kan også gi forhøyede verdier.

    Analysemetode 

    CA19-9 analyseres med immunometrisk metode fra Roche Diagnostics.

    Interferens 

    Pasienter som får behandling med biotin eller som bruker helsekostpreparater med biotin kan få falskt for lav CA19-9-konsentrasjon analysert med immunometrisk metode fra Roche Diagnostics.

     

    Oppgitt toleransegrense for biotin for denne analysen er 100 µg/L. Estimert døgndose (hos voksne) som kan gi biotinkonsentrasjoner nær oppgitt toleransegrense er 5 mg. Angitte døgndoser er estimater basert på data fra Roche Diagnostics. Plasmakonsentrasjonen vil være høyest kort tid (ca 1 time) etter siste biotininntak, og oppgitte doser vil gi plasmakonsentrasjoner nær oppgitt terskelverdi kun i timene etter siste inntak. Pasienter som tar 5 mg biotin eller mindre per døgn vil som regel ha biotinkonsentrasjon <10 µg/L 24 timer etter siste inntak. Barn eller voksne med lav kroppsvekt vil kunne nå oppgitte toleransegrenser ved lavere biotininntak.