Sekretorisk otitt

07.09.2022Versjon 1.0

Anbefaling 

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Indikasjon for antibiotikabehandling 

Sekretorisk otitt bør ikke behandles med antibiotika.

Annen behandling 

  • Ved samtidig rhinitt: Avsvellende nesedråper kan brukes. 
  • Valsalvamanøveren forsøkes hos eldre barn, enten ved forsert utånding med lukket nese og munn, eller ved å blåse opp en ballong med ett av neseborene når munnen og det andre neseboret holdes lukket.

Praktisk - slik kan anbefalingen følges 

Definisjoner

  • Ikke-purulent inflammasjon i mellomøret med serøst eller mukøst sekret uten akutte sykdomstegn. Varighet opptil åtte uker anses som ukomplisert. 
  • ICPC-2: H72

Symptomer og funn 

  • Gradvis utvikling av hørselstap. 
  • Eventuelt forsinket språkutvikling hos små barn eller svekket konsentrasjonsevne hos skolebarn.
  • Dottfølelse i øret.
  • Evt. balanseproblemer. 
  • Gir lite eller ingen smerter, sykdommen oppdages ofte tilfeldig. 
  • Ved pneumatisk otoskopi: 
    • grålig injisert trommehinne, inntrukket eller i nøytral posisjon med redusert bevegelighet, med eller uten væskespeil. 
  • Ved tympanometri: 
    • oftest flat kurve
    • kan også være normalt.

 Forsiktighetsregler/videre oppfølging 

  • Klinisk undersøkelse med pneumatisk otoskopi, tympanometri og hørselsundersøkelse med stemmegaffel og/eller audiometri er aktuelt for å kartlegge symptomene og for videre oppfølging. 
  • Pasienten henvises til øre-nese-hals-spesialist for hørselstest og vurdering med tanke på kirurgisk behandling ved symptomvarighet over 3 måneder. 

Differensialdiagnoser

•    Akutt mellomørebetennelse (se egen anbefaling)
•    Kronisk mellomørebetennelse
•    Ekstern otitt (se egen anbefaling)

Begrunnelse - dette er anbefalingen basert på 

Sammendrag

Etiologi

Sekretorisk otitt oppstår vanligvis i forbindelse med øvre luftveisinfeksjoner på grunn av dårlig funksjon i tuba auditiva, som en resttilstand etter mellomørebetennelse (Rosenfeld et al., 2016), men kan også oppstå uten forutgående symptomer.

Nytte av antibiotika

Opptil 74 % av pasientene blir friske spontant innen tre måneder (Rosenfeld et al., 2003). Antibiotika har liten effekt i behandlingen av sekretorisk otitt. Det gir ingen bedring av hørsel, og reduserer ikke behovet for kirurgi (Rosenfeld et al., 2016; Venekamp et al., 2016). 

Nytte av annen behandling

En Cochrane review-artikkel så en tendens til bedring av tilstanden ved insufflasjon av øretrompeten/Valsalvamanøver (Perera et al., 2013). Behandlingen er gratis, har ingen bivirkninger og kan forsøkes ved sekretorisk otitt hos barn som er i stand til å utføre øvelsen.