Kikhoste

Sist oppdatert: 16.11.2021
Utgiver: Helsedirektoratet
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Anbefaling 

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Indikasjon for antibiotikabehandling 

Pasienter med påvist kikhoste og symptomvarighet mindre enn tre uker bør tilbys antibiotikabehandling.

Profylaktisk antibiotikabehandling ved eksponering for kikhostebakterien gis til:

  • Uvaksinerte eller delvis vaksinerte barn under to år.
  • Husstandsmedlemmer til uvaksinerte eller delvis vaksinerte barn under to år.
  • Pasienter med nedsatt immunforsvar eller alvorlig lungesykdom.

Profylaktisk antibiotikabehandling er identisk med behandling for kikhoste angitt under.

Barn < 3 måneder med mistenkt kikhoste bør innlegges i sykehus for overvåkning. Sykehusinnleggelse bør også vurderes hos barn i alderen 3-6 måneder eller ved kjent hjerte-/lungesykdom uansett alder.

Antibiotikabehandling 

Behandlingsvarighet vil være avhengig av valgt legemiddel. Anbefalt behandlingsvarighet er oppgitt under de ulike behandlingsregimene.

Standardbehandling - Voksne og barn > 40 kg

  • Klaritromycin oral 500 mg x 2 i 7 døgn
Spesielle hensyn
Amming

Klaritromycin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Gravid

Klaritromycin

Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.

Nedsatt nyrefunksjon

Klaritromycin

Endret dosering.

Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.

Standardbehandling - Barn 25-40 kg

  • Erytromycin oral 250 mg x 2 i 10 døgn
Spesielle hensyn
Amming

Erytromycin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Gravid

Erytromycin

Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.

Nedsatt nyrefunksjon

Erytromycin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Standardbehandling - Barn < 25 kg

  • Erytromycin oral 20 mg/kg x 2 i 10 døgn - mikstur (etylsuksinat)
Spesielle hensyn
Amming

Erytromycin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Gravid

Erytromycin

Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.

Nedsatt nyrefunksjon

Erytromycin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Behandlingsalternativer

Voksne og barn > 40 kg: alternativ med erytromycin

  • Erytromycin oral 500 mg x 4 i 10 døgn
Spesielle hensyn
Amming

Erytromycin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Gravid

Erytromycin

Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.

Nedsatt nyrefunksjon

Erytromycin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Voksne og barn > 40 kg: alternativ med azitromycin

  • Azitromycin oral 500 mg x 1 i 3 døgn
Spesielle hensyn
Amming

Azitromycin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Gravid

Azitromycin

Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.

Nedsatt nyrefunksjon

Azitromycin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Barn 25-40 kg: alternativ med azitromycin

  • Azitromycin oral 500 mg x 1 i 3 døgn
Spesielle hensyn
Amming

Azitromycin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Gravid

Azitromycin

Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.

Nedsatt nyrefunksjon

Azitromycin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Barn < 25 kg: alternativ med azitromycin

  • Azitromycin oral 10 mg/kg x 1 i 3 døgn
Spesielle hensyn
Amming

Azitromycin

Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.

Gravid

Azitromycin

Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.

Nedsatt nyrefunksjon

Azitromycin

Dosering som ved normal nyrefunksjon.

Annen behandling 

  • Rikelig væsketilførsel
  • høyt hodeleie
  • ved kraftige hosteanfall tas barnet opp av sengen for at ikke slimpropper skal tette bronkieavsnitt.

Praktisk - slik kan anbefalingen følges 

Definisjoner

  • Infeksjon i luftveiene med Bordetella pertussis, sjeldnere Bordetella parapertussis
  • ICPC-2: R71

Symptomer og funn ​​​

  • Smitte skjer 1-2 uker før utbrudd av symptomer.
  • Initialt katarralsk stadium, 1-2 ukers varighet:
    • hoste, rhinoré, lett feber.
  • Deretter konvulsivt stadium, varighet ca. 2 uker før symptomer avtar:
    • anfallsvise kraftige hostebyger som vanskeliggjør innånding (kiking), ofte ledsaget av oppkast
    • cyanose og apné kan oppstå hos små barn.
  • Barn under ett år:
    • symptomene er verst og komplikasjonene hyppigst.
  • Hos voksne:
    • langvarig uproduktiv hoste det dominerende symptomet.

Supplerende undersøkelser

  • Nasofarynksprøve eller halsprøve til PCR undersøkelse for Bordetella pertussis
    • sensitiv metode, raskt svar
    • testen tas i løpet de første tre til fire ukene av sykdommen.
  • Dyrkning av B. ­pertussis fra nasopharynksprøve
    • tidkrevende, svært spesifikk, men lite sensitiv
    • testen tas i sykdommens første to uker.
  • Serologisk testing i blodprøve
    • eneste alternativ sent i sykdomsforløpet
    • høy IgM eller stigende IgG kan da bekrefte sykdommen.

Forsiktighetsregler/videre oppfølging

Kikhoste er klassifisert som allmennfarlig, smittsom sykdom. Konsultasjon og behandling er gratis for pasienten. Se FHIs smittevernveileder (fhi.no) for smitteverntiltak og mer info.

Differensialdiagnoser

Begrunnelse - dette er anbefalingen basert på 

Sammendrag

Etiologi

Luftveisinfeksjon med bakterien Bordetella pertussis, sjeldnere Bordetella parapertussis. Sykdommen er svært smittsom, 70-100 % av non-immune husstandsmedlemmer vil smittes ved sykdom (Altunaiji et al., 2007). Kikhostevaksine har vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge siden 1952. I Norge har en sett økning i forekomst siden slutten av 1990-tallet, muligens knyttet til at større barn, ungdom og voksne ikke lengre er beskyttet av vaksinen de fikk som barn (FHI, 2010).

Nytte av antibiotika

Hos ungdom og voksne er kikhoste som oftest en selvbegrensende tilstand med milde til moderate symptomer. Hos uvaksinerte eller delvis vaksinerte små barn kan sykdommen være svært alvorlig, gi alvorlige komplikasjoner som meningoencefalitt, pneumoni og encefalopati, og kan i verste fall ha dødelig utgang (Dudman et al., 2006; Altunaiji et al., 2007).

Antibiotikabehandling eliminerer bakteriene fra nasopharynks (Altunaiji et al., 2007) og antibiotikabehandling gitt tidlig i sykdomsforløpet kan redusere risiko for videre smitte (Khetsuriani et al., 2001; Terry et al., 2015; Godoy et al., 2016). Her anbefales derfor antibiotikabehandling til alle med påvist kikhoste med symptomvarighet mindre enn tre uker, med det formål å eliminere bakterier fra smittede og på den måten redusere risiko for videre smitte, spesielt til utsatte grupper. Antibiotikabehandling synes å ha liten effekt på symptombildet eller symptomvarighet (Altunaiji et al., 2007), spesielt hvis diagnosen settes sent i forløpet, noe som ofte er tilfelle for større barn, ungdom og voksne, på grunn av uspesifikke og mildere symptomer i det katarrhalske stadium. Klinisk erfaring tilsier imidlertid at antibiotikabehandling innsatt tidlig i forløpet har god effekt på symptomer og klinisk forløp hos uvaksinerte sped- og småbarn.

Målrettet profylaktisk antibiotikabehandling av utsatte/nærkontakter til utsatte grupper etter smitteeksponering har også til hensikt å minske risiko for smitte til grupper utsatt for alvorlig sykdom. En systematisk oversiktsartikkel så en trend til lavere transmisjonsrate ved antibiotikaprofylakse, men forskjellen var ikke statistisk signifikant (Altunaiji et al., 2007). I ettertid er det stilt spørsmål ved om antibiotikaprofylaksen ble gitt på gunstig tidspunkt i de inkluderte studiene (Public Health England, 2018).

Ut fra et risiko-nytte-perspektiv anses det for formålstjenlig å benytte antibiotikaprofylakse til utsatte grupper eller nærkontakter til utsatte grupper som er eksponert for smitte. Generell antibiotikaprofylakse etter smitteeksponering til ikke-utsatte grupper anbefales ikke, da dette er lite kost-nytte-effektivt og lite sannsynlig vil ha noen stor effekt. Dette er i tråd med retningslinjene i England (Public Health England, 2018) og anbefalingene fra fagmiljø internasjonalt (BMJ Best Practise, 2020) og i Norge (Norsk barnelegeforening, 2013).

Valg av antibiotika

Tre døgns behandling med azitromycin og syv døgn med klaritromycin er like effektivt og gir færre bivirkninger enn 10 døgns behandling med erytromycin (Altunaiji et al., 2007). Klaritromycin er førstevalg da denne har mindre økoskygge enn andre makrolid med lengre T1/2.

Referanser 

Altunaiji, S., Kukuruzovic, R., Curtis, N., & Massie, J. (2007). Antibiotics for whooping cough (pertussis). Cochrane Database Syst Rev, (3), CD004404.
BMJ Best Practice (2020). Pertussis. [nettdokument]. Hentet 14. juni 2021 fra https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/682
Dudman, S. G., Trøseid, M., Jonassen, T. Ø., & Steinbakk, M. (2006). Kikhoste–et økende problem i Norge. Tidsskrift for Den norske legeforening, 305-308.
FHI (2010). Smittevernveilederen. Kikhoste (pertussis) - veileder for helsepersonell. [nettdokument]. Hentet 14. juni fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/kikhoste-pertussis---veileder-for-h/
Godoy, P., García-Cenoz, M., Toledo, D., Carmona, G., Caylà, J. A., Alsedà, M., ... Transmission of Pertussis in Households Working, G. (2016). Factors influencing the spread of pertussis in households: a prospective study, Catalonia and Navarre, Spain, 2012 to 2013. Euro surveillance : bulletin Europeen sur les maladies transmissibles = European communicable disease bulletin, 21(45), 30393.
Khetsuriani, N., Bisgard, K., Prevots, D. R., Brennan, M., Wharton, M., Pandya, S., ... Quinlisk, P. (2001). Pertussis outbreak in an elementary school with high vaccination coverage. Pediatr Infect Dis J, 20(12), 1108-12.
Norsk barnelegeforening (2013). Pediatriveiledere. Kikhoste. [nettdokument]. Hentet 14. juni 2021 fra https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?key=151560&menuitemkeylev1=6747&menuitemkeylev2=6543
Teepe, J., Broekhuizen, B. D., Ieven, M., Loens, K., Huygen, K., Kretzschmar, M., ... Verheij, T. J. (2015). Prevalence, diagnosis, and disease course of pertussis in adults with acute cough: a prospective, observational study in primary care. Br J Gen Pract, 65(639), e662-7.
Terry, J. B., Flatley, C. J., van den Berg, D. J., Morgan, G. G., Trent, M., Turahui, J. A., ... Bell, G. J. (2015). A field study of household attack rates and the effectiveness of macrolide antibiotics in reducing household transmission of pertussis. Commun Dis Intell Q Rep, 39(1), E27-33.
Wang, K., Bettiol, S., Thompson, M. J., Roberts, N. W., Perera, R., Heneghan, C. J., & Harnden, A. (2014). Symptomatic treatment of the cough in whooping cough. Cochrane Database of Systematic Reviews, (9), CD003257.