Akutt ekstern otitt
Anbefaling
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Indikasjon for antibiotikabehandling
Pasienter med mistenkt bakteriell infeksjon i øregang bør tilbys lokalbehandling med kortikosteroider og antiinfektiva i tillegg til utrensing av puss og detritus.
Hvis infeksjonen spres og forårsaker bløtdelsinfeksjon i det omgivende vev, bør tilstanden behandles med systemisk antibiotika, se «Behandlingsalternativer».
Antibiotikabehandling
Anbefalt behandlingsvarighet ved bruk av
- oksytetrasyklin med polymyxin B og hydrokortison: 7 døgn
- dikloksacillin: 5 døgn
Behandlingen bør vare til et par dager etter symptomfrihet, forlenges inntil maksimalt 14 døgn.
Standardbehandling
- Hydrokortison, oksytetrasyklin og polymyksin B til øre 2 dråper x 3 - øredråper
Spesielle hensyn
Amming
Oksytetrasyklin
Lokalbehandling: Kan brukes.
Gravid
Oksytetrasyklin
Lokalbehandling: Kan brukes.
Behandlingsalternativer
Ved bløtdelsinfeksjon i omgivende vev
- Dikloksacillin oral 500 mg x 4
Spesielle hensyn
Amming
Dikloksacillin
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Gravid
Dikloksacillin
Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Nedsatt nyrefunksjon
Dikloksacillin
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Penicillin bivirkning
Dikloksacillin
Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Penicillin straksreaksjon
Dikloksacillin
Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Annen behandling
- Rens ut puss, detritus og ørevoks.
- Lokalbehandling kan eventuelt startes med tampong innsatt med lokalbehandlende øredråper som pasienten selv fjerner etter 1–2 dager.
- Ved plagsomme smerter gis adekvat smertestillende behandling.
Praktisk - slik kan anbefalingen følges
Definisjoner
- Infeksjon i øregang forårsaket av bakterier
- Sopp i øregangen er oftest et sekundært problem som følge av langvarig bruk av øredråper
- ICPC-2: H71
Symptomer og funn
Symptomer
- Initialt kløe og ubehag
- Tiltakende fornemmelse av at øregangen er tilstoppet
- Mekanisk hørselstap kan forekomme
- Oftest ensidige symptomer
- Smerter, kan være uttalt ved kraftig infeksjon
Funn
- Sekret, hevelse og rubor i øregangen
- Ømhet ved trykk på tragus og eventuelt rubor og hevelse av øremuslingen
Supplerende undersøkelser
Dyrkningsprøve for bakterier og sopp tas ved
- Terapisvikt; manglende behandlingseffekt etter 14 dagers behandling
- Tegn til bløtdelsinfeksjon i omgivende vev
Forsiktighetsregler/videre oppfølging
- Ved terapiresistent betennelse i øregangen, særlig ensidig og hos barn, kan det foreligge en underliggende kronisk betennelse i mellomøret
- Hvis infeksjonen spres og forårsaker bløtdelsinfeksjon i omgivende vev, rekvirer systemisk antibiotikabehandling etter at prøve til dyrkningsprøve er tatt
Differensialdiagnoser
- Akutt otitis media med perforasjon
- Malign ekstern otitt
Begrunnelse - dette er anbefalingen basert på
Sammendrag
Etiologi
Ekstern otitt skyldes oftest gule stafylokokker eller Pseudomonas aeruginosa (Rosenfeld et al., 2014).
Predisponerende faktorer er bading, øregangseksem, psoriasis og fremmedlegemer i øregangen.
Nytte av antibiotika
I 65–90 % av tilfellene er lokalbehandling, i tillegg til utrensing av puss og detritus, tilstrekkelig (Rosenfeld et al., 2014; Kaushik et al., 2010). Ved tegn til dypere bløtdelsinfeksjon er systemisk antibiotika nødvendig for å forkorte forløpet og forebygge komplikasjoner.
Valg av antibiotika
Det finnes alternative kombinasjonspreparater med antibiotika og glukokortikoid. Disse inneholder mer potente steroider enn hydrokortison og kan bidra til å øke risikoen for trommehinneperforasjoner og uttynning av huden i øregangen (Hermansson, 2018).
Dikloksacillin er førstevalg som systemisk antibiotika mot gule stafylokokker som ofte er resistent mot fenoksymetylpenicillin.
Referanser
