Pyelonefritt

Målsetting/indikasjon: De fleste milde til moderate tilfellene kan behandles hjemme med antibiotika. Gravide og små barn, særlig under 6 måneder, bør som regel innlegges.

Behandlingsalternativer:
Voksne:
Trimetoprim­-sulfametoksasol 160 + 800 mg (2 tab) x 2 i 7 dager A
Kan vurderes brukt:
Pivmecillinam 400 mg x 3 i 7 dager*
Eventuelt (for eksempel ved sulfaallergi) : 
Ciprofloxacin 500 mg x 2 i 7 dager A
Barn:
Pivmecillinam 15 mg/kg x 3 i 7 dager. A

Amoxicillin-klavulansyre mikstur, 15 – 20 mg/kg x 3 i 7 dager A

Trimetoprim-­sulfametoksasol mikst. 0,5 ml/kg x 2 i 7 dager A

Det anbefales å alternere i preparatvalg for å minske faren for lokal resistensutvikling.
Behandlingslengde avhengig av sykdomsgrad og behandlingsrespons, både hos barn og voksne.
Behandlingen justeres etter resultat av dyrkning og resistensbestemmelse. OBS: Klinisk effekt av amoksicillin ved pylonefritt kan ikke påregnes. Trimetoprim og nitro­furantoin skal ikke anvendes ved øvre UVI.

*AFA (1) sier i sin veiledning: “Det er teoretiske holdepunkter for at mecillinam kan være effektiv behandling ved ukomplisert pyelonefritt forårsaket av E.coli - ­isolater med MIC verdi =<1mg/L, men foreløpig mangler klinisk dokumentasjon.

Gravide og ammende:

Gravide med pyelonefritt skal som regel innlegges. Trimetoprim­-sulfametoksasol og amoksicillin er ikke anbefalt. 

Akutt infeksjon i nyreparenkym og øvre urinveier

ICPC-kode: U70

Som oftest foreligger det en oppadstigende infeksjon fra nedre urinveier, evt. relatert til strukturelle anomalier. De vanligst forekommende mikrobene er Escherichia coli, ­Klebsiella spp, Proteus spp og andre gramnegative stav­bakterier, samt enterokokker.

Hos barn kan symptomene være uspesifikke med feber, abdominalsmerter, oppkast og dårlig trivsel. Hos større barn og voksne starter ofte sykdommen akutt med frostanfall og temperaturstigning til 39-40^oC. Pasienten er som regel medtatt med kvalme, oppkast og smerter i flanke og abdomen, og man kan finne bankeømhet over nyrelosjene. Pylonefritt kan også forekomme uten typiske symptomer.

Bakteriologisk undersøkelse av urin skal alltid foretas ved mistanke om pyelonefritt. Stiksprøve tas med tanke på l­eukocytter og nitritt. Ofte ses sylindre ved mikroskopi. ­CRP-verdien og antall leukocytter er som regel forhøyet.

• Kolecystitt: høyresidige abdominalsmerter med trykkømhet over galleblæren
• Appendisitt: trykk- og slippømhet over McBurney`s punkt, ømhet ved rektaleksplorasjon
• Salpingitt: smerter nederst i abdomen og ruggeøm uterus, eventuelt utflod
• Ekstrauterin graviditet: ukarakterisitiske symptomer, ­smerter i abdomen
• Divertikulitt: ofte kjent divertikulose, endret avførings­mønster
• Andre infeksjoner med høy feber, f.eks. pneumoni

Rikelig væskeinntak, eventuelt et kvalmestillende middel.

Hvorvidt man skal behandle pasienten hjemme eller i sykehus må baseres på klinisk skjønn, og beror på pasientens alder, grunnsykdom, allmenntilstand og evne til å følge opp tiltak og behandling (compliance). Pasienter med brekning kan ikke behandles hjemme. Vanligvis vil eldre pasienter være mer allment påvirket, og har derfor oftere behov for innleggelse enn yngre pasienter. Hvis tilstanden ikke har bedret seg innen 48-72 timer eller forverres til tross for adekvat behandling, bør pasienten innlegges. Prognosen er som oftest god, men avhengig av eventuell grunnsykdom.