Sist oppdatert: 02.09.2024
    Akkreditert: TEST 099
    Utgiver:
    Versjon: 1.4
    Forfattere: Sandra R. Dahl og Per Medbøe Thorsby
    Kopier lenke til dette emnet
    Foreslå endringer/gi kommentarer

    Synonym 

    Kalsidiol, 25-hydroksyvitamin D

    Indikasjon 

    Mistanke om vitamin D mangel


    25-OH Vitamin D er nedsatt ved vitamin D mangel, og det er 25-OH Vitamin D (total) som best reflekterer en persons vitamin D-status.

    Prøvematerialet 

    1ml serum når det kun er bestilt en analyse og i tillegg 0,5 ml til hver påfølgende analyse.

    Prøvetakingsrutiner 

    Tidspunkt på dagen for prøvetaking synes uvesentlig

    Referanseområder 

    Referanseområde for begge kjønn:
    alle aldere 37-131 nmol/l

     

     

    Referanseområder for gravide kvinner:
    1. trimester: 28-102 nmol/l
    2. trimester: 28-120 nmol/l
    3. trimester: 30-135 nmol/l

    Bakgrunn og tolkning 

    Metoden bestemmer serumkonsentrasjonen av både 25-OH Vitamin D2 og 25-OH Vitamin D3 hver for seg. Svar utgis som summen, atlså total 25-OH Vitamin D. I den forbindelse er det viktig å huske på at vitamin D2 ikke produseres i menneskekroppen. Det betyr at 25-OH Vitamin D2 bare finnes hos personer som bruker vitamin D2-holdige medikamenter.

     

    Vitamin D3 produseres i hudceller. Under påvirkning av UV-lys (290-315 nm) omdannes 7-dehydrokolesterol til vitamin D3 som transporteres i blodet bundet til DBP. I planteverdenen produseres det vitamin D2 (ergocaliciferol). Vitamin D2 i planter spiller ingen rolle for den naturlige vitamintilførselen til mennesker, men vitamin D2 brukes ofte som tilskudd i behandling av vitamin D-mangel.

     

    I leveren hydroksyleres vitamin D til 25-OH Vitamin D som i nyrene hydroksyleres videre til 1,25-(OH)2 Vitamin D i serum. Dette er den biologisk mest aktive av vitamin D-metabolittene, mens 25-OH Vitamin D er kroppens lagerform av vitamin D og har beskjeden biologisk aktivitet. Det er ingen forskjell i hydroksylering i lever og nyrer mellom vitamin D2 og vitamin D3.

     

    Normalområdet for 25-OH Vitamin D:
    Vitamin D har betydning for kalsiumopptak fra tarmen og er dermed viktig for å sikre vedlikeholdet av beinsubstansen. Hormonlaboratoriet har etablert et referanseområde for 25-OH Vitamin D på bakgrunn av prøver fra et representativt utvalg av befolkningen. Hva som er klinisk normalområde for 25-OH Vitamin D, er imidlertid mye diskutert. Det amerikanske Institute of Medicine publiserte i 2011 sine retningslinjer for inntak av kalsium og vitamin D i kosten, hvor også normalområdet for 25-OH Vitamin D ble behandlet. Konklusjonen etter litteraturgjennomgang var at 25-OH Vitamin D konsentrasjoner > 50 nmol/l sannsynligvis dekker behovet hos 97,5 % av befolkningen når det gjelder effekt på beinhelse.

     

    Det foreligger lite data som omhandler hvor øvre grense for normalt 25-OH Vitamin D skal gå. Ved konsentrasjoner over øvre referansegrense (131 nmol/l) anbefales det å måle PTH og fritt kalsium for å utelukke hyperkalsemi.

     

    Ikke-klassiske virkninger av vitamin D:
    De senere år har det kommet mange studier som viser sammenheng mellom vitamin D konsentrasjon og en rekke andre sykdommer, bl.a. hjerte-karsykdom, infeksjoner, autoimmune sykdommer, metabolsk syndrom og type 2 diabetes, cancer, med mer. En rekke vev har CYP27B1 aktivitet som gjør dem i stand til selv å produsere det aktive 1,25-(OH)2 Vitamin D fra sirkulerende 25-OH Vitamin D. Effektiv lokal produksjon av 1,25-(OH)2 Vitamin D krever imidlertid en høyere konsentrasjon av 25-OH Vitamin D enn det som er nødvendig for den klassiske virkningen av vitamin D på beinhelse. Det er derfor hevdet at 25-OH Vitamin D konsentrasjonen bør ligger > 75 nmol/l. Dokumentasjonen er imidlertid foreløpig mangelfull når det gjelder årsakssammenheng mellom vitamin D-mangel og disse tilstandene, slik at det er for tidlig å konkludere.

    Biologisk variasjon 

    CVI(within): 6,9 %, CVG(between): 26,1 %, se EFML Biological Variation.

    Årstidsvariasjon.

    Metodens måleområde 

    17-500 nmol/l (25-OH Vitamin D2)

    12-500 nmol/l (25-OH Vitamin D3)

     

    Prøver med konsentrasjon > 1200 nmol/l fortynnes. Fortynning av prøver vil bidra til noe økt måleusikkerhet.

    Analysemetode 

    Forbehandling

    Tilsetting av internstandard, proteinfelling og fastfase ekstraksjon

     

    Prinsipp

    Væskekromatografi-tandem massespektrometri (LC-MS/MS)

     

    Metode

    25-OH Vitamin D2 og 25-OH Vitamin D3 separeres fra eventuelle interferenser med omvendt-fase LC. Deteksjon med elekstrospray-MS/MS (MRM).

     

    Referansepreparat

    25-OH Vitamin D2 og 25-OH Vitamin D3 (sertifisert referansemateriale)

     

    Leverandør/instrument

    Metoden er utviklet ved Hormonlaboratoriet. Metoden ble tatt i bruk september 2012.

     

    Molar masse

    400,64 g/mol

     

    Utføres

    vanligvis daglig

     

    Interferens 

    Ingen kjent. 25-OH Vitamin D3 separeres fra 3-epi-25-OH Vitamin D3.

    Sterkt hemolytisk og sterkt lipemisk serum bør unngås.

    Referanser 

    Kilde for referansegrensen/referanseområdet: eget meteriale

     

    Meyer HE (2004), Vitamin D deficiency and secondary hyperparathyroidism and the association with bone mineral density in persons with Pakistani and Norwegian background living in Oslo, Norway, The Oslo Health Study, Bone, 35, 412-417 DOI: 10.1016/j.bone.2004.04.003

     

    Bikle D (2009), Nonclassical Actions of Vitamin D, J Clin Endocrinol Metab, 94, 26-34 DOI: 10.1210/jc.2008-1454

     

    Ross et al. (2011), The 2011 Report on Dietary Reference Intakes for Calcium and Vitamin D from the Institute of Medicine: What Clinicians Need to Know, J Clin Endocrinol Metab, 96, 53-58 DOI: 10.1210/jc.2010-2704