Indikasjon
Mistanke om vitamin A-mangel.
Rekvirering
Bestilles fortrinnsvis elektronisk.
Ved behov for papirrekvisisjon, se Rekvisisjoner, medisinsk biokjemi
Prøvetaking og prøvebehandling
Prøven bør tas fastende.
Prøvemateriale
Serum 0,5 mL (minimum 0,3 mL ). Heparin- og EDTA-plasma kan også brukes.
Oppbevaring og forsendelse
Prøven er holdbar i 6 dager dersom lagret mørkt ved romtemperatur, 2 uker dersom lagret mørkt i 2-8 °C, og 3 måneder i -18°C.
Utførende laboratorium
Avdeling for medisinsk biokjemi, Aker sykehus - Ernæringslaboratoriet
Forventet svartid
Ca. 1-2 uker fra mottak av prøve til laboratoriet.
Undersøkelsesprinsipp
Manuell metode. Isokratisk High Performance Liquid Chromatography (HPLC) med UV deteksjon ved 325 nm etter proteinpresipitasjon og ekstraksjon.
Bakgrunn
Vitamin A utgjøres av flere forbindelser hvorav den viktigste er all-trans-retinol. Vitamin A påvirker synsevnen, cellenes differensiering og fosterutviklingen. I utviklingsland er vitamin A mangel en viktig årsak til blindhet. Lettere mangel kan gi økt tilbøyelighet til infeksjoner. Vitamin A er fettløselig og opptaket i tarmen forutsetter normal fettabasorbsjon. Vitamin A lagres i leveren, og uten tilførsel tømmes lagrene med 0,5% daglig. De viktigste kildene til vitamin A er melkeprodukter og fet fisk.
Tolkning
Lave verdier
Klinisk mangel er sannsynlig ved verdier < 0,5 μmol/L. Mangel sees ved sult og faste, langvarig fettmalabsorbsjon og leversykdommer. Inflammasjon kan gi fall i serumkonsentrasjon. Verdier under 0,70 µmol/L kan sees hos pasienter med økt infeksjonstilbøylighet og ved øyeforandringer (Bitots flekker) forårsaket av vitamin A-mangel. Synsforandringer på grunn av vitamin A-mangel antas å være sjeldent forekommende i Norge, nedsatt nattsyn skal være observert ved verdier under 0,8 µmol/L.
Hos barn er serum retinol < 0,7 μmol/L assosiert med økt morbiditet og mortalitet.
Høye verdier sees ved nyresvikt og ved langvarig høyt inntak av vitamin A. Korrelasjonen mellom blodverdier og graden av vitamin A-toksisitet er dårlig, og toksisitet har vært registrert ved måleverdier innenfor referansegrensene. Samtidig hyperkalsemi er vanlig.
Referanseområde
1,2–3,6 μmol/L
Barn kan ha lavere verdier.
Måleusikkerhet
