- Hypotyreose

TPO-antistoff stiger ofte ved autoimmun sykdom i skjoldbruskkjertelen, særlig ved Hashimotos tyreoiditt og indikerer autoimmun årsak til hypotyreose.

- Struma av ukjent etiologi

- Utredning av mistenkt polyglandulær autoimmun sykdom

- Familieutredning ved autoimmun tyreoideasykdom

- Bruk av medikamenter som kan påvirke immunsystemet eller tyreoidea med risiko for endret tyreoideafunksjon (f.eks. interferon, somatostatin, litium, amiodaron)

- Differensialdiagnostisk ved hypertyreose

Anti-tyreoperoksidase antistoff, Autoantistoffer mot tyreoperoksidase

Hormonlaboratoriets rekvisisjon

1ml serum når det kun er bestilt en analyse og i tillegg 0,5 ml til hver påfølgende analyse.

Tidspunkt på dagen for prøvetaking synes uvesentlig.

Se Forsendelse av prøver til Hormonlaboratoriet.

Gråsone: 5.6 - 6.2

TPO er den viktigste mikrosomale antigene komponenten i skjoldbruskkjertelen.

Diagnostisk informasjon:
TPO-antistoff stiger ved autoimmune sykdommer i skjoldbruskkjertelen, særlig ved Hashimotos tyreoiditt.

TPO-antistoff er det viktigste autoantistoffet ved autoimmun tyreoditt. Analysen er god både diagnostisk og prognostisk. Vi vet at en stor andel av pasienter med høy konsentrasjon av TPO-antistoff vil utvikle tyreoideafunksjonsforstyrrelser på sikt. Det er imidlertid liten endring i TPO-antistoff verdiene under behandling, det gjelder både behandling med tyreostatika og tyroksin. Det er derfor ingen grunn til stadig å kontrollere TPO-antistoff verdiene hos en pasient. Det er stor variasjon i referansegrensene og verdiene på TPO-antistoff målingene ved ulike laboratorier i Norge. Det er viktig å være oppmerksom på dette ved vurdering av prøvesvar.

Dersom det er sterk mistanke om autoimmun hypotyreose og TPO-antistoff er negativ, kan man måle Anti-Tg som gir tilsvarende informasjon som TPO-antistoff.

Utføres vanligvis daglig.

Hormonlaboratoriet OUS

Analysemetode

Ikke kompetitiv to-trinns kjemiluminescensmikropartikkelanalyse (CMIA). Prøve, TPO-belagte paramagnetiske mikropartikler og fortynningsløsning blandes og inkuberes. Anti-TPO i prøven bindes til de TPO-belagte mikropartiklene. Blandingen vaskes. Akridinmerket antihumant IgG-konjugat tilsettes for å lage en reaksjonsblanding. Etter en vaskesyklus tilsettes pretrigger- og triggerløsninger. Kjemiluminescensreaksjonen som oppstår, måles i relative lysenheter (RLU = Relative Light Units).

Referansepreparat

WHO 1 st IRP 66/387

Leverandør/instrument

Alinity i Anti-TPO kit fra Abbott. Metoden ble tatt i bruk ved Hormonlaboratoriet i februar 2024.

Interferens

Hemolytiske (hemoglobin ≤ 1000 mg/dl,) ikteriske (bilirubin ≤ 20 mg/dl) og lipemiske (triglyserider ≤ 1000 mg/dl) sera interfererer ikke i analysen.

Se Svarutsendelse

NPU20041

3-1000 kIU/L

Se Tabell med måleusikkerhet for Hormonlaboratoriets analyser

Biologisk variasjon:
CV_I: 11.3 %, CV_G: 147 %, se Biological variation database.

Akkreditering

Tyroidea

Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi