Sist oppdatert: 26.10.2021
    Akkreditert: ISO 15189, Test 103
    Utgiver:
    Versjon: 0.4
    Forfatter: Olav Klingenberg
    Kopier lenke til dette emnet
    Foreslå endringer/gi kommentarer

    Indikasjoner 

    Mistanke om Wilsons sykdom (hepatolentikulær degenerasjon). Mistanke om Menches sykdom (sjelden). Mistanke om aceruloplasminemi (svært sjelden)

    Prøvetakingsrutiner 

    Pasientforberedelse

    Ingen

     

    Prøvetaking

    Minste volum: 0,5 ml. Materiale: serum

     

    Holdbarhet

    Proteinet er labilt og anbefales derfor vanligvis ikke lagret mer enn 3 dager i kjøleskap (1,2). Pakningsvedlegg fra analyseprodusent angir at prøven bør analyseres raskest mulig og at den ikke må lagres mer enn 7 dager ved 2-8 oC (3). Holdbarhet er derfor satt som inntil 7 dager, lagret kjølig. Laboratoriet fryser vanligvis prøven ved mottak, og den er da holdbar i tre måneder.

    Referanseområde 

    0 - 30 døgn: 0,05 - 0,30 g/L

    1 - 3 mnd: 0,10 - 0,43 g/L

    > 3 mnd menn: 0,22 - 0,38 g/L

    > 3 mnd kvinner: 0,24 - 0,55 g/L

     

    Kommentarer til referanseområdene

    Gravide og P-pillebrukere har høyere verdier.

    Utføres 

    Rikshospitalet, Avdeling for medisinsk biokjemi.

    Forventet svartid 

    Utføres vanligvis tre dager i uken, på hverdager

    Analytisk og biologisk variasjon 

    Bakgrunn 

    Ceruloplasmin er et kobberbindende protein som i hovedsak syntetiseres i levercellene. Ceruloplasmins viktigste funksjon er relatert til redoksreaksjoner i plasma, særlig oksidering av Fe2+ til Fe3+ som er nødvendig for binding av jernet til transferrin. Den vanligste grunnen til å måle ceruloplasmin er mistanke om - eller for å utelukke - Wilsons sykdom. Andre mer sjeldne grunner er nevnt over. Ved Wilsons sykdom er vanligvis ceruloplasmin-konsentrasjonen lav, oftest under 0,010 g/L, men høyere konsentrasjoner utelukker ikke diagnosen. Ceruloplasmin-konsentrasjonen påvirkes av akuttfase/aktiv prosess og av østrogen, som begge gir høyere konsentrasjon av proteinet. Levercelleskade (hepatitt) kan gi også økt konsentrasjon.


    Kobbermangel kan gi redusert konsentrasjon.

    Tolkning 

    Lav konsentrasjon kan tale for, men er ikke alene diagnostisk for Wilsons sykdom. Ytterligere symptomer/funn og undersøkelser, som kobberutskillelse i urin, er nødvendig for å stille diagnosen.


    Kobbermangel kan gi lav konsentrasjon.

     

    Økte verdier kan sees ved aktiv prosess og ved østrogenpåvirkning da produksjonen av ceruloplasmin stimuleres.

    Analysemetode 

    Immun-nefelometrisk metode på BN2 fra Siemens.

    Referanser 

    1. Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi
    2. Tietz Textbook of Clinical Chemistry, 3rd ed. (1999),p.492
    3. Pakningsvedlegg for reagenser til analyse av ceruloplasmin på BN ProSpec fra Siemens