Akutt sinusitt

Målsetting/indikasjon: Reservere antibiotika for pasienter med uttalte symtomer og fortrinnsvis der hvor sykdommen har vart mer enn en uke, i og med at over halvdelen av pasientene blir friske uten antibiotika. Ved akutt sinusitt basert på bare klinisk diagnostikk er det ikke funnet signifikant forskjell mellom antibiotika og placebo. B
Ved bekreftet sinusitt (CT, rtg, bakteriologi) er det i ulike meta­analyser funnet en samlet forskjell på 7-15 % mellom antibiotika og placebo, med NNT på 7-15. B
Ved sykdomsforløp utover en uke med uttalte symptomer og purulent nesesekresjon er det sannsynlig at anti­- biotikabehandling forkorter sykdomsforløpet. B
Fenoksmetylpenicillin er like effektivt som amoksicillin. Ingen signifikant forskjell mellom amoksicillin og mer bredspektret antibiotika. B

Førstevalg er:
Voksne:
Fenoksymetylpenicillin 0,66-1,3 g x 4 i 7 dager
Barn:
Fenoksymetylpenicillin 10-20 mg/kg x 4 i 7 dager

Hvis det ikke er klinisk bedring etter fire døgn, eventuelt skifte til:
Voksne:
Amoksicillin 500 mg x 3 i 7 dager
Barn:
Amoksicillin 6 mg/kg x 3 i 7 dager.

Doksycyklin kan være aktuell behandling ved terapisvikt som kan skyldes betalaktamaseproduserende H. influenzea.

Ved penicillinallergi:
Voksne:
Erytromycin enterokapsler 250 mg x 4 i 7 dager eller
Erytromycin ES 500 mg x 4 i 7 dager eller
Doksycyklin 100-200 mg x 1 i 7 dager
Barn <25kg:
Erytromycin mikstur 10 mg/kg x 4 i 7 dager
Barn 25-35 kg:
Erytromycin enterokapsler 250 mg x 2 i 7 dager

Ved sannsynlig odontogent fokus, for eksempel tannrotsabcess, suppleres med metronidazol 400 mg x 3 (voksne) i 7 dager

Kortikosteroid nesespray: Det er motstridende resultater for nytten ved ukomplisert sinusitt. Ved residiverende sinusitt har studie vist nytte av steroidspray sammen med antibiotika. C

Gravide og ammende:

Behandles som andre.

Infeksjon i bihuler med varighet mindre enn 30 dager. Akutt serøs sinusitt: inflammasjon i en eller flere bihuler uten suppurasjon. Akutt purulent sinusitt: infeksjon med pussansamling i en eller flere bihuler. 

ICPC-kode: R75

Ca. 0,5­-2 % av forkjølelser etterfølges av akutt purulent sinusitt. Sykdommen forårsakes hovedsakelig av pneumo­kokker eller Haemophilus influenzae. Moraxella catarrhalis og gruppe A­-streptokokker er sjeldnere årsak. Ved odontogent fokus forekommer anaerobe bakterier. 

Vedvarende eller forverrede symptomer etter en viral luftveis­ infeksjon. Ansiktssmerter, tannsmerter, purulent nesesekret, nasal obstruksjon, nedsatt luktesans, nattlig tørrhoste og sår hals. Pasienten har sjelden feber. Smertene kan forverres ved foroverbøyning. Hvis en pasient med slike symptomer etter forbigående bedring igjen blir verre og dessuten får purulent nesesekresjon, er diagnosen purulent sinusitt sannsynlig. Funn av puss i cavum nasi ved rhinoskopi styrker diagnosen.

Ingen symptomer eller tegn kan med sikkerhet fastslå akutt bakteriell sinusitt. Følgende symptomer og tegn er best for å skille mellom viral og bakteriell sinusitt: Varighet over syv dager, purulent sekret som symptom, tannsmerter, funn av puss i cavum nasi ved rhinoskopi, dobbelt innsykning, for­ høyet CRP/SR. 

Bakteriologisk undersøkelse med resistensbestemmelse er aktuelt ved behandlingssvikt eller residiv. Det er imidlertid ikke alltid at funn i prøve fra nasopharynx gjenspeiler etiologisk agens. Røntgen­, ultralyd­ eller CT­undersøkelse av bihulene reserveres kompliserte og protraherte tilfeller. Forhøyet SR og CRP­verdi over 50 mg/ml kan tale for purulent sinusitt, men vanligvis finnes normale verdier. 

• Allergisk rhinitt: klart nesesekret, eventuelt konjunktivitt med kløe
• Viral øvre luftveisinfeksjon (forkjølelse)
• Tanninfeksjoner: ensidige smerter, ikke nesetetthet
• Fremmedlegemer i nesen
• Trigeminusneuralgi
• Tensjonshodepine
• Kjeveleddsdysfunksjon
• Atypisk migrene

Smertestillende og avsvellende nesedråper. 

Maksillærsinusitt vil vanligvis ha et godartet forløp, mens frontal-­, sfenoidal-­ og etmoidalsinusitt en sjelden gang kan gi alvorlige komplikasjoner som orbitacellulitt ved etmoidals­inusitt. Antibiotika er derfor oftere indisert ved disse sinusitt­ formene.

Sinusitt kan også unntaksvis være utgangspunkt for meningitt. Residiverende akutte sinusitter kan føre til utvikling av kronisk sinusitt, definert som sinusitt som varer mer enn tre måneder.

Ved mistanke om utvikling av kronisk sinusitt bør pasienten henvises til øre­-nese-­hals­spesialist. Sinuspunksjon utføres
av ØNH­-lege hvis man ikke kommer til målet med antibiotika­ behandling, dvs. ved sinusempyem uten drenasje. Ved mistanke om odontogent fokus bør pasienten henvises til tannlege.