Sist oppdatert: 02.09.2024
    Akkreditert: TEST 099
    Utgiver:
    Versjon: 1.2
    Forfattere: Sandra R. Dahl og Per Medbøe Thorsby
    Kopier lenke til dette emnet
    Foreslå endringer/gi kommentarer

    Synonym 

    17-Hydroksyprogesteron, 17α-OH-progesteron, 17α-hydroksyprogesteron, 4-pregnen-17α-ol-3,20-dion

    Indikasjon 

    17OH-progesteron er forhøyet ved 21-hydroksylase (CYP21A2)) svikt (adrenogenitalt syndrom).

    Prøvematerialet 

    1ml serum når det kun er bestilt en analyse og i tillegg 0,5 ml til hver påfølgende analyse.

    Prøvetaking 

    På grunn av stor døgnvariasjon bør prøven tas om morgenen.

    Referanseområder 

    Referansegrenser for jenter/kvinner:
    < 1 år ≤ 1,8nmol/l, nyfødte < 6,3 nmol/l
    1-11 år: ≤ 1,8 nmol/l
    fertil alder 12-49 år:
    Follikkelfase: ≤ 2,4 nmol/l
    Lutealfase: ≤ 8,6 nmol/l
    postmenopausale ≥ 50 år: ≤ 1,5 nmol/l

     

     

    Referansegrenser for gutter/menn:
    < 1 år: ≤ 1,8nmol/l, nyfødte < 6,3 nmol/l
    1-11 år: ≤ 1,8 nmol/l
    ≥ 12 år: ≤ 6,7 nmol/l

     

     

    Ved synachtentest stiger 17OH-progesteron analysert med LC-MS til < 9 nmol/l etter 30 og 60 minutter hos friske voksne som ikke tar østrogener.

    Bakgrunn og tolkning 

    Konsentrasjon av 17OH-progesteron målt med LC-MS/MS metode er betydelig lavere enn med tidligere RIA metode. Publiserte (foreløpig etablert med kun med eldre RIA metoder) cut-off verdier må derfor brukes med forsiktighet.

     

    Ved mistanke om 21-hydroksylase (CYP 21) svikt i binyre er det nyttig å bestemme 17OH-progesteron i tilknytning til en ACTH (Synacthen) stimulasjonstest. Ved ikke-klassisk form av 21-hydroksylase svikt øker konsentrasjon av 17OH-progesteron en time etter at 250 µg ACTH er gitt intravenøst. Ved klassisk form øker konsentrasjonen av 17OH-progesteron til mye høyere konsentrasjon.

     

    Måling av 21-deoksykortisol kan være aktuell ved utreding av hirsutsime hos kvinner, hvor man mistenker at andogen overproduskjonen kommer fra binyrer, sammen med måling av 17OH-progesteron.

     

    Når 17OH-progesteron er bestilt, blir alltid kortisol og 21-deoksykortisol også vurdert. Lav kortisol vil ved klinisk betydning bli ringt ut og gjort synlig for rekvirent.

     

    Ved bestilling av andre steroidhormoner blir alltid kortisol, kortison, kortikosteron, deoksykortikosteron, 11-deoksykortisol, 17OH-progesteron og 21-deoksykortisol vurdert sammen (se Steroidpanel (binyre)).

    Biologisk variasjon 

    CVI: 28,3 %, CVG: 38,6 %, se Biological variation database.

     

    Alder, kjønn, menstruasjonssyklus, døgnvariasjon

    Metodens måleområde 

    0,2-100 nmol/l


    Prøver med konsentrasjon > 100 nmol/l fortynnes ved behov. Fortynning av prøver vil bidra til noe økt måleusikkerhet.

    Analysemetode 

    Forbehandling

    Tilsetting av deuterium-merket internstandard. Supported væske-væske ekstraksjon (SLE).

     

    Prinsipp

    Væskekromatografi-tandem massespektrometri (LC-MS/MS)

     

    Metode

    17OH-progesteron separeres fra andre steroidhormoner og eventuelle interferenser med omvendt-fase kromatografi. Deteksjon med elektrospray-MS/MS.

     

    Referansepreparat

    17OH-progesteron (sertifisert referansemateriale)

     

    Leverandør/instrument

    Metoden er utviklet ved Hormonlaboratoriet. Metoden ble tatt i bruk oktober 2014.

     

    Molar masse

    330,46 g/mol

     

    Utføres

    Vanligvis 2-3 ganger i uken

    Annen interferens 

    Ingen kjent. Deoksykortikosteron (DOC, 21OH-progesteron) separeres fra 17OH-progesteron.

    Sterkt hemolytisk og sterkt lipemisk serum bør unngås.

    Referanser 

    Kilde for referansegrensen/referanseområdet: litteratur (Kulle (2013), Mayoklinikken)

     

    Kulle et al. (2013), Implementation of a Liquid Chromatography Tandem Mass Spectrometry Assay for Eight Adrenal C-21 Steroids and Pediatric Reference Data, Horm Res Paediatr, 79, 22-31 DOI: 10.1159/000346406

     

    Ueland et al (2018), The Short Cosyntropin Test Revisited: New Normal Reference Range Using LC-MS/MS, J Clin Endocrinol Metab, 103, 1696-1703 DOI: 10.1210/jc.2017-02602