I diagnostikk av hypo- og hypertyreose sammen med måling av s-TSH. Kontroll ved behandling av tyreoideasykdom.

Pasientforberedelse

Ingen.

Ved behandling med tyreoideahormoner (Thyroxin-Natrium eller andre) medikamentfastende dvs minst 8 timer etter siste tablettinntak

Prøvetaking

Heparinplasma. Serum, EDTA-, Li- eller Na-heparinplasma kan benyttes; ev. annet biologisk materiale.

Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Ullevål, Aker. Hormonlaboratoriet annen metode, se T4, fritt i serum

Rutine, daglig mandag- fredag

Måleusikkerhet

Tyroksin (T4) er et hormon som produseres i glandula thyreoidea. Sammen med trijodtyronin (T3) er tyroksin en viktig regulator av stoffskiftet. Tyroksin er i stor grad bundet til serumproteiner (>99,9%) og derfor ikke biologisk aktivt. De viktigste bindeproteinene er tyroksinbindende globulin (TBG), transtyretin og albumin. Bare en liten andel (< 0,03%) av sirkulerende tyroksin er fritt og dermed biologisk aktivt. Mens konsentrasjonen av total T4 varierer med mengden av tyroksinbindende proteiner i serum, vil konsentrasjonen av fritt T4 forandres lite ved endringer i bindeproteinene.

S-fritt T4 skal alltid tolkes sammen med s-TSH.

Høy konsentrasjon
av fritt T4 i serum (og supprimert s-TSH) er typisk for hypertyreose. Forhøyet s-fritt T4 kan også sees ved de meget sjeldne tilstander med perifer resistens mot tyreoideahormoner. S-TSH er da normal eller lett forhøyet.

Lav konsentrasjon
av fritt T4 i serum (og forhøyet s-TSH) er typisk for primær hypotyreose. Ved overordnet (hypofysær eller hypothalamisk) hypotyreose er s-fritt T4 lav samtidig med lav eller normal s-TSH. I slike tilfeller må hypofysefunksjonen undersøkes. Under en alvorlig generell sykdom kan man finne nedsatt s-fritt T4 selv om pasienten er eutyreot.

Feilkilder
Analysemetodene skal ideelt sett kun måle fritt tyroksin. Analyseresultatene skal derfor ikke påvirkes av mengden bindeproteiner i serum. De fleste analysemetoder oppfyller imidlertid ikke helt denne ideelle målsetting. En vil i enkelte tilfeller kunne finne at analysene påvirkes av tilstedeværelse av antistoffer, abnorme bindeproteiner eller farmaka som kan gi falskt for høye eller falskt for lave resultater.

Frie fettsyrer, heparin (in vivo) og en del medikamenter kan interfere. Kontakt laboratoriet hvis det er mistanke om mulig interferens.

Elektrokjemoluminescensimmunoassay (ECLIA) fra Roche Diagnostics.

Metoden benytter 1 polyklonalt T4-spesifikt antistoff (fra sau) og elektrokjemoluminesens som deteksjonsprinsipp.

Pasienter som får behandling med biotin eller som bruker helsekostpreparater med biotin kan få falskt for høy konsentrasjon av fritt tyroksin (FT4) analysert med kompetitivt elektrokjemiluminiscens immunoassay (ECLIA) fra Roche Diagnostics. Hormonlaboratoriet, Aker sykehus, OUS, analyserer fritt tyroksin med en annen metode som ikke er følsom for biotininterferens.

Oppgitt toleransegrense for biotin for denne analysen er 100 µg/L. Estimert døgndose (hos voksne) som kan gi biotinkonsentrasjoner nær oppgitt toleransegrense er 5 mg. Angitte døgndoser er estimater basert på data fra Roche Diagnostics. Plasmakonsentrasjonen vil være høyest kort tid (ca 1 time) etter siste biotininntak, og oppgitte doser vil gi plasmakonsentrasjoner nær oppgitt terskelverdi kun i timene etter siste inntak. Pasienter som tar 5 mg biotin eller mindre per døgn vil som regel ha biotinkonsentrasjon < 10 µg/L 24 timer etter siste inntak. Barn eller voksne med lav kroppsvekt vil kunne nå oppgitte toleransegrenser ved lavere biotininntak.

T4, fritt i serum (Hormonlaboratoriet)

Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi