Indikasjoner
Undersøkelsen bør rekvireres sammen med analyse av testosteron for å bedømme den frie, biologisk aktive, testosteronfraksjonen. Dette er aktuelt ved følgende problemstillinger: Mistanke om mannlig hypogonadisme, mistanke om økt androgenproduksjon hos kvinner med infertilitet, menstruasjonsforstyrrelser, hirsutisme eller virilisering, samt spørsmål om for høy eller for lav androgenproduksjon hos barn.
Prøvetakingsrutiner
Pasientforberedelse
Ingen.
Prøvetaking
Serum, heparin-plasma og annet biologisk materialet.
Referanseområde
| Kvinner 20-49 år | 32 - 128 nmol/L |
| Kvinner ≥ 50 år | 27 - 128 nmol/L |
| Menn 20-49 år | 18 - 54 nmol/L |
| Menn ≥ 50 år | 21 - 77 nmol/L |
Kommentarer til referanseområdene
En finner høyere verdier før puberteten. Hos fertile kvinner er konsentrasjonen noe høyere i lutealfasen. SHBG produseres i hepatocyttene, og økt serumkonsentrasjon av østrogener (P-pille, graviditet) og tyreoideahormoner vil øke produksjonen, mens androgener (anabole steroider) og glukokortikoider vil hemme produksjonen. Endringer i pasientens androgen/østrogen ratio vil derfor påvirke serumkonsentrasjonen av SHBG. Under en graviditet øker nivået til henimot det tidobbelte frem til andre trimester for deretter å opprettholde det høye nivået frem til fødselen. Hos gutter sees et senket SHBG-nivå under puberteten forårsaket av en økt androgenproduksjon. Hos voksne menn øker SHBG-konsentrasjonen med alderen
Utføres
Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet. Hormonlaboratoriet annen metode, se Seksualhormonbindende globulin (SHBG) i serum
Forventet svartid
Analyseres daglig mandag- fredag
Måleusikkerhet
Bakgrunn
Seksualhormonbindende globulin (SHBG) produseres i leveren. Det er et transportprotein som i første rekke binder testosteron og dihydrotestosteron samt i noe mindre grad østradiol. Sammen med albumin fungerer SHBG som et sirkulerende depot for disse kjønnshormonene. Mengden av SHBG bestemmer andelen av frie, dvs. biologisk aktive, kjønnshormoner i blodet. På grunn av proteinets høyere affinitet til testosteron enn til østradiol vil en økning av SHBG føre til økt østrogeneffekt, mens nedsatt SHBG vil forsterke de androgene effekter.
Tolkning
Høye verdier
Sees under graviditet, ved østrogenpåvirkning, levercirrhose, hypertyreose og ved mannlig hypogonadisme. Medikamentell behandling med østrogener, tyreoideahormoner, barbiturater, antiepileptika, antiandrogener, klomifen eller tamoxifen øker konsentrasjonen av SHBG.
Lave verdier
Sees ved økt androgenproduksjon, hypotyreose, polycystiske ovarier, fedme (særlig hos kvinner), malnutrisjon, malabsorpsjon og proteintapende tilstander. Behandling med androgener, glukokortikoider, cimetidin eller danazol senker SHBG-konsentrasjonen.
Analysemetode
Analysen av SHBG er en heterogen, ikke-konkurrerende immunologisk metode fra Roche Diagnostics.
Metoden benytter 2 monoklonale SHBG-spesifikke museantistoff og elektro-kjemoluminisens som deteksjonsprinsipp.
Interferens
Pasienter som får behandling med biotin eller som bruker helsekostpreparater med biotin kan få falskt for lav SHBG-konsentrasjon analysert med elektrokjemiluminiscensimmunoassay (ECLIA) fra Roche Diagnostics. Hormonlaboratoriet, Aker sykehus, OUS, analyserer SHBG med en metode som ikke er følsom for biotin.
Oppgitt toleransegrense for biotin for denne analysen er 60 µg/L. Estimert døgndose (hos voksne) som kan gi biotinkonsentrasjoner nær oppgitt toleransegrense er 2,5 mg. Angitte døgndoser er estimater basert på data fra Roche Diagnostics. Plasmakonsentrasjonen vil være høyest kort tid (ca 1 time) etter siste biotininntak, og oppgitte doser vil gi plasmakonsentrasjoner nær oppgitt terskelverdi kun i timene etter siste inntak. Pasienter som tar 5 mg biotin eller mindre per døgn vil som regel ha biotinkonsentrasjon < 10 µg/L 24 timer etter siste inntak. Barn eller voksne med lav kroppsvekt vil kunne nå oppgitte toleransegrenser ved lavere biotininntak.
