Sist oppdatert: 07.06.2024
    Akkreditert: ISO 15189, Test 103
    Utgiver:
    Versjon: 0.3
    Forfatter: Jens Petter Berg
    Kopier lenke til dette emnet
    Foreslå endringer/gi kommentarer

    Indikasjoner 

    Beregning av transferrinmetning ved utredning av jernoverskudd. Utførelse av jernbelastningstest, (se pasientinformasjon, jernbelastning). Kontroll av behandling med jernkelator (desferrioxamin o.l.). Intoksikasjon pga. overdose med jerntabletter. Ferritin er et bedre valg for diagnostikk av jernmangel og jernoverskudd.

    Prøvetakingsrutiner 

    Pasientforberedelse

    Prøven tas fastende. Peroral behandling med jerntabletter seponeres 3-4 dager før prøvetaking. Ved parenteral jernbehandling må prøven tas tidligst 7-10 dager etter siste i.v.-tilførsel.

    Ved jernbelastning, se Pasientinformasjon, jernbelastning

     

    Prøvetaking

    Serum/heparinplasma 0,3 ml. Unngå langvarig stase.

     

    Holdbarhet

    7 dager ved 20-25°C, 3 uker ved 2-8°C, og år ved -20°C.

    Referanseområde 

    < 4 uker 18-45 µmol/L
    4 uker - 1 år 7-18 µmol/L
    > 1 år 9-22 µmol/L
    > 18 år 9-34 µmol/L

    Utføres 

    Avdeling for medisinsk biokjemi, Ullevål, Aker og Rikshospitalet.

    Forventet svartid 

    Utføres daglig hele døgnet.

    Måleusikkerhet 

    Bakgrunn 

    Av kroppens totale jerninnhold på 3-4 gram (50-70 mmol) finnes ca. 3 mg i plasma. Normalt er 100 % av plasmajernet bundet til transferrin. Plasmajern taes opp av cellene ved at transferrin-jern komplekset bindes til transferrinreseptorer på cellemembranen. Henimot alle kroppens celler har behov for jern som kofaktor i enzymer, cytochromer og proteiner. Det meste av plasmajernet leveres til erytropoietisk marg som trenger 25-30 mg jern pr døgn for å opprettholde normal produksjon av hemoglobin. Den viktigste jernkilden er makrofager som resirkulerer jern fra nedbrytning av hemoglobin i gamle erythrocytter. Bare 1-2 mg jern absorberes daglig fra tarmen.

    S-jern viser en betydelig døgnvariasjon med generelt sett det høyeste nivå på formiddagen. Det er imidlertid store indviduelle forskjeller i døgnrytmen av s-jern, både når det gjelder kvantitative svingninger og tidspunkt for høyeste og laveste konsentrasjon. Ved jernmangel og jernoverskudd forårsaket av hemokromatose avtar døgnvariasjonen av s-jern, og den blir mindre jo mer alvorlig tilstanden er. Bestemmelse av s-jern har kun klinisk betydning sammen med s-jernbindingskapasitet (TIBC) slik at man kan beregne transferrinmetning.

    Tolkning 

    Lave verdier med transferrinmetning < 16% sees ved jernmangel, og forbigående ved akuttfasereaksjon.

     

    Høye verdier med transferrinmetning > 40-45% kan sees ved hereditær hemokromatose, hemolytisk anemi, ineffektiv erytropoiese, peroral og parenteral jernbehandling, og ved blodtransfusjon. Forbigående høye verdier og høy transferrinmetning sees ved akutt virushepatitt, overdrevet alkoholbruk med leverparenkymskade (alkoholhepatitt), intoksikasjon pga. overdose jerntabletter, og ved akutte leukemier.

    Analysemetode 

    Fe3+ frigjøres fra transferrin ved surgjøring og det reduseres til Fe2+. Det frigjorte jernet reagerer og danner et fargekompleks med FerroZine. Komplekset avleses fotometrisk.

    Referanser 

    1. Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi: brukerhandboken.no