Sist oppdatert: 13.07.2021
    Akkreditert: TEST 099
    Utgiver:
    Versjon: 1.0
    Forfatter: Sandra R. Dahl
    Kopier lenke til dette emnet
    Foreslå endringer/gi kommentarer

    Synonym 

    11β, 17α, 21-trihydroksypregn-4-ene-3,20-dion, Substans F

    Indikasjon 

    Utredning av hyperkortisolisme (Cushings syndrom).

    Prøvematerialet 

    Spytt: 0,5 ml

    Prøvetakingsrutiner 

    Spyttsamlingen må skje om kvelden mellom kl. 21.00-23.00.

    Samling av spyttprøver gjøres med Salivette med syntetisk tampong (blå salivette).

    Et lite antall blå salivette og detaljert prosedyre for prøvetaking kan rekvireres fra laboratoriet.

     

    For pasienter: se detaljert prøvetakningsprosedyre: Samling av spyttprøver med Salivette.

    Tidspunkt for prøvetakingen må oppgis både på rekvisisjonen og på prøveglasset.

    Referanseområder 

    Referansegrenser for begge kjønn, > 20 år:
    kl. 07.00-09.00: < 22 nmol/l
    kl. 21.00-23.00: < 2,8 nmol/l eller < 50 % av morgenverdi

     

    Barn fra ca. 1 mnd alder ser ut til å ha døgnvariasjon av kortisol (Ivars et al. 2015).

    Bakgrunn og tolkning 

    Kortisol i spytt er en sensitiv test på hyperkortisolisme (Cushings syndrom).


    Kortisol sirkulerer i blodet bundet til kortisolbindende globulin, CBG (∼80 %), albumin (∼14 %) og i fri form (∼4-5 %). Kortisol i serum er et mål på den totale konsentrasjonen. Når konsentrasjonen av CBG øker (graviditet, østrogenbruk), øker også den totale konsentrasjonen av kortisol, mens den frie, biologisk aktive konsentrasjonen ikke endres. Det er derfor ønskelig med et godt mål på fritt kortisol. I spyttkjertlene diffunderer kortisol, som er fettløselig, gjennom kjertelcellenes membran til spyttet i kjertelhulrommet. Derfor er konsentrasjonen av kortisol i spytt et mål på fritt kortisol i plasma. Konsentrasjonsratio spytt/serum er ca. 1/50.

     

    Studier (Findling & Raff (2006); Løvås & Husebye (2007)) viser at spyttsamling kl. 23.00 etter en times hvile er optimalt for diagnose av hyperkortisolisme og derfor er analyse av kortisol i spytt førstevalg ved utredning av mistenkt hyperkortisolisme. Ved klinisk mistanke om hyperkortisolisme og forhøyet konsentrasjon av kortisol i spytt, i to uavhengige prøver, anbefales det videre analyse av kortisol i døgnurin og/eller enkel deksametason suppresjonstest. (ACTH i morgenprøve kan også måles for å skille mellom ACTH-uavhengig og ACTH-avhengig hyperkortisolisme).

    Kortisol i spytt hos barn

    Hvilke referanseintervaller som skal brukes for kortisol i spytt hos barn og hvor gamle barn er når døgnvariasjon i kortisol etableres, er omdiskutert.

     

    Tollenaar et al (2010) analyserte spyttkortisol hos 300 barn < 1 år. Prøvene ble samlet inn mellom kl. 10.00-12.00. Man fant der fallende konsentrasjon av kortisol i spytt første leveår (Immunoassay metode), muligens avhengig av søvnlengde og matinntak, og det var stor intra-individuell variasjon .

     

    Ivars et al (2015) fulgte 130 friske spedbarn fra fødsel og i 12 måneder, og samlet inn spyttprøver kl. 07.30-09.30, kl. 10.00-12.00 og kl. 19.30-21.30 to påfølgende dager, hver måned. På gruppenivå fant man at døgnvariasjonen (et fall fra morgen- til kveldsprøve på minst 20 %) var tilstede allerede fra spedbarna var 1 måned gamle. Det var store individuelle forskjeller.

    Følgende verdier er oppgitt for barn < 1 år (kvartiler, immunassay metode):

     

    Alder Q1-Q3 kl. 07.30-09.30 Q1-Q3 kl. 10.00-12.00 Q1-Q3 kl. 19.30-21.30
    0 mnd 2,8-8,2 3,7-8,6 2,1-5,7
    1 mnd 3,7-9,8 2,8-6,8 1,9-4,8
    2 mnd 3,9-9,8 3,4-7,3 1,7-4,9
    3 mnd 4,2-11,9 4,1-8,5 1,9-5,9
    4 mnd

    5,7-13,5

    3,7-9,0 1,5-4,4
    5 mnd 5,0-13,8 3,5-8,6 1,3-6,2
    6 mnd 6,2-14,9 3,9-8,8 1,3-5,0
    7 mnd 5,0-14,6 3,6-8,1 1,4-4,2
    8 mnd 5,6-14,2 3,5-10,6 1,4-4,3
    9 mnd 6,0-14,8 3,6-9,9 1,2-5,2
    10 mnd 6,1-14,2 3,7-8,9 1,3-5,6
    11 mnd 6,9-17,1 3,4-9,7 1,2-5,6
    12 mnd 5,9-14,4 3,1-8,6 1,1-4,2

    Biologisk variasjon 

    Døgnvariasjon, stress

    Metodens måleområde 

    0,5 -1000 nmol/l

    Analysemetode 

    Forbehandling

    Tilsetting av deuteriummerket internstandard. Supported væske-væske ekstraksjon (SLE).

     

    Prinsipp

    Væskekromatografi tandem-massespektrometri (LC-MS/MS)

     

    Metode

    Kortisol separeres fra andre steroidhormoner og eventuelle interferenser med omvendt-fase kromatografi. Deteksjon med elektrospray-MS/MS.

     

    Referansepreparat

    Kortisol (sertifisert referansemateriale)

     

    Leverandør/instrument

    Metoden er utviklet ved Hormonlaboratoriet. Metoden ble tatt i bruk august 2019.

     

    Molar masse

    363,20 g/mol

     

    Utføres

    Vanligvis 1 gang i uken

    Interferens 

    Blodtilblanding er en feilkilde, fordi det fører til forhøyede kortisolkonsentrasjoner i spytt. Det er derfor helt avgjørende at prøven er fri for blodtilblanding. Det bør gå minimum 60 minutter etter et måltid, drikke, tannpuss eller bruk av tannpirker før spyttprøven samles. Blødning fra tannkjøtt fører til falsk forhøyet konsentrasjon av kortisol i spytt. Prøver med blodtilblanding vil ikke bli analysert. Unngå også stor fysisk aktivitet og røyking.

     

    Ved bruk av kortisonsalver eller kremer må ansikt og hender vaskes grundig før bruk av salivette.
    Enkelte naturpreparater inneholder binyrebarkekstrakt. Inntak av slike preparater før spyttsamling vil kunne gi falskt forhøyde verdier.


    Lakris, grapefrukt juice, snus og annen tobakk gir også forhøyde verdier og må unngås døgnet før spyttsamling.

     

    Se ytterligere informasjon i detaljert prøvetakningsprosedyre: Samling av spyttprøver med Salivette

    Referanser 

    Kilde for referansegrensen/referanseområdet: Hormonlaboratoriet Haukeland / Mayo klinikken

     

    Findling & Raff (2006), Clinical review: cushings syndrome: Important issues in diagnosis and management, J Clin Endocrinol Metab, 91, 3746-3753 DOI: 10.1210/jc.2006-0997

     

    Ivars et al. (2015), Development of Salivary Cortisol Circadian Rhytm and Reference Intervals in Full-term infants, PloS ONE, 10(6), e129502 DOI: 10.1371/journal.pone.0129502

     

    Kiess et al. (1995), Salivary Cortisol Levels throughout Childhood and Adolescence: Relation with Age, Pubertal Stage, and Weight, Ped Res, 37, 502-506 DOI: 10.1203/00006450-199504000-00020

     

    Løvås & Husebye (2007), Kortisol i spytt ved sykdom i binyrene, Tidsskr Nor Lægeforen, 127, 730-732

     

    Tollenaar et al. (2010), Cortisol in the first year of life: Normative values and intra-individual variability, Early Human Development, 86, 13-16 DOI: 10.1016/j.earlhumdev.2009.12.003