Sist oppdatert: 28.11.2022
    Akkreditert: TEST 099
    Utgiver:
    Versjon: 1.2
    Forfattere: Sandra R. Dahl og Per M Thorsby
    Kopier lenke til dette emnet
    Foreslå endringer/gi kommentarer

    Synonym 

    4-pregnen-11β,21-diol-3,18,20-trion

    Indikasjon 

    Utredning av sekundær hypertensjon eller ved annen mistanke om primær eller sekundær hyperaldosteronisme, alltid sammen med Renin i plasma for bestemmesle av Aldosteron-renin ratio (ARR). Utredning av binyrebarksvikt og enzymdefekter i binyrebarken.

    Prøvematerialet 

    Frosset EDTA-plasma

    Prøvetakingsrutiner 

    • Prøven tas på EDTA-rør uten gel. Nødvendig prøvevolum: 1 ml.
    • Røret fylles helt.
    • EDTA-røret sentrifugeres innen 2 timer.
    • Plasma overføres til plastrør og fryses umiddelbart.
    • Prøven sendes frosset til Hormonlaboratoriet.

     

    • Ved utredning av primær hyperaldosteronisme bør aldosteron måles etter at pasienten har vært oppegående i minst 2 timer og etter sittende hvile i minst 5 min.
    • Aldosteron konsentrasjon påvirkes sterkt av saltinntak, en rekke medikamenter, sengeleie, lutealfase og graviditet hos kvinner. Hos fertile kvinner bør prøven tas tidlig i follikkelfasen. Prøven tas om mulig før oppstart av blodtrykksmedisiner, på kost med normalt saltinnhold og etter korrigering av hypokalemi.

    Referanseområder 

    Referansegrenser for begge kjønn, sittende:
    < 1 år: < 3000 pmol/l
    1-5 år: < 1400 pmol/l
    6-10 år: < 850 pmol/l
    11-15 år: < 750 pmol/l
    16-20 år: < 880 pmol/l
    ≥ 21 år: 20 - 620 pmol/l

     

    Nyfødte har meget høy aldosteron konsentrasjon. Kvinner som er i lutealfasen eller er gravide kan ofte ha forhøyde konsentrasjoner.

     

    Cut-off grense for vidre utreding av hyperaldosteronisme: aldosteron/renin ratio > 35

    Bakgrunn og tolkning 

    Aldosteron bør bestemmes samtidig med Renin i plasma for å skille mellom primær og sekundær hyperaldosteronisme.

     

    Høye aldosteron konsentrasjoner sees ved primær hyperaldosteronisme med lav renin konsentrasjon og sekundært til høy renin konsentrasjon (sekundær hyperaldosteronisme, se Renin i plasma). Stimulerende virker saltfattig kost, akutt sterk svette (varmebølge), overgang fra liggende til oppegående, østrogener samt en rekke medikamenter (se tabell 1).

     

    Lave aldosteron konsentrasjoner sees ved primær binyrebarksvikt og ved enzymsvikter i binyrebarken. Hemmende virker sengeleie, salttilførsel, lavt serum kalium, inntak av lakris samt en rekke medikamenter (se tabell 1).

     

    Bestemmelse av Aldosteron-renin ratio (ARR) i plasma benyttes som screening av primær hyperaldosteronisme. Normale konsentrasjoner av renin og aldosteron utelukker ikke diagnosen.


    Cut-off grenser for videre utredning: Aldosteron (pmol/l)/renin (mIU/l) ratio > 35.


    Videre utredning for å bekrefte diagnosen er en spesialist-oppgave.
    Spironolakton og amilorid bør seponeres 4 uker før prøvetaking. Andre antihypertensive medikamenter bør evt. seponeres 2 uker før prøvetaking (se tabell 1 for effekt på ARR).

     

    Tabell 1: Medikamentpåvirkning av aldosteron, renin og ARR.

    Medikamentgruppe Effekt på aldosteron konsentrasjon Effekt på renin konsentrasjon Effekt på ARR Anbefalt seponeringsperiode før utredning
    Betablokkere ↓ ↓ 2 uker
    Sentrale antiadrenergika ↓ ↓ 2 uker

    Kaliumtapende diuretika

    → ↑ ↑ ↑ 4 uker
    Kaliumsparende diuretika (MR-antagonister) ↑ ↑ 4 uker
    ACE-hemmere ↑ ↑ 2 uker
    Angiotensin-II-blokkere ↑ ↑ 2 uker
    Kalsiumblokkere (dihydropyridiner) → ↓ 2 uker
    Reninhemmere 2 uker
    NSAIDs ↓ ↓ 2 uker
    Østradiol (↑) 4 uker

     

    Serumkonsentrasjonen av aldosteron viser døgnvariasjon og er høyest om morgenen.

    Biologisk variasjon 

    CVI(within): 36,6 %, CVG(between): 34,7 %, se EFML Biological Variation.

     

    Aldosteron varierer med alder, saltholdig kost, kalium konsentrasjon (høy K → aldosteron ↑), prøvetakingsstilling, en rekke medikamenter, menstruasjonssyklus og graviditet, døgnvariasjon.

    Metodens måleområde 

    13-30000 pmol/l

    Fortynning av prøver vil bidra til noe økt måleusikkerhet.

    Analysemetode 

    Forbehandling

    Tilsetting av deuteriummerket internstandard. Supported væske-væske ekstraksjon (SLE).

     

    Prinsipp

    Væskekromatografi tandem-massespektrometri (LC-MS/MS)

     

    Metode

    Aldosteron separeres fra andre steroidhormoner og eventuelle interferenser med omvendt-fase kromatografi. Deteksjon med elektrospray-MS/MS.

     

    Referansepreparat

    Aldosteron (sertifisert referansemateriale)

     

    Leverandør/instrument

    Metoden er utviklet ved Hormonlaboratoriet. Metoden ble tatt i bruk 08.06.2020.

     

    Molar masse

    360,45 g/mol

     

    Utføres

    Vanligvis 2-3 ganger i uken

    Interferens 

    Sterkt hemolyserte, ikteriske eller lipemiske prøver skal ikke analyseres.

    Referanser 

    Kilde for referansegrensene/referanseområdet: Eisenhofer et al (2017) Clinica Chimica Acta, 470, 115-124 og Bae et al (2019), J Steroid Biochem, 193, 105409.

     

    Bae et al (2019), Reference intervals of nine steroid hormones over the life-span analyzed by LC-MS/MS: Effect of age, gender, puberty, and oral contraceptives, J Steroid Biochem, 193, 105409 DOI: 10.1016/j.jsbmb.2019.105409

     

    Balikian (1968), Effect of Posture on the Metabolic Clearance Rate, Plasma Concentration and Blood Production Rate of Aldosterone in Man, J Clin Enocrinol Metab, 28, 1630-1640 DOI: 10.1210/jcem-28-11-1630

     

    Eisenhofer et al (2017), Reference intervals for plasma concentrations of adrenal steroids measured by LC-MS/MS: Impact of gender, age, oral contraceptives, body mass index and blood pressure status, Clin Chim Acta, 470, 115-124 DOI: 10.1016/j.cca.2017.05.002

     

    Funder et al (2016), The Management of Primary Aldosteronism: Case Detection, Diagnosis, and Treatment: An Endocrine Society Clinical Practice Guideline, J Clin Endocrin Metab, 101, 1889-191 DOI: 10.1210/jc.2015-4061

     

    Palermo M et al. (2004), Apparent Mineralocorticoid Excess Syndrome: An Overview, Arq Bras Endocrinol Metabol, 48, 687-696 DOI: https://doi.org/10.1590/S0004-27302004000500015

     

    Stowasser (2016), Primary Aldosteronism: Changing Definitions and New Concepts of Physiology and Pathophysiology Both Inside and Outside the Kidney, Physiol Rev, 96, 1327-1384 DOI: 10.1152/physrev.00026.2015